Leirsund mølle og sag: Forskjell mellom sideversjoner

Foto
(Korr)
(Foto)
Linje 17: Linje 17:
For trelasthandler Jahren var nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.  
For trelasthandler Jahren var nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.  


{{thumb|November 2010 015.jpg|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.}}
{{thumb|November 2010 015.jpg|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.|Skedsmo historielags samlinger.}}


Saga var i bruk frem mot slutten av 1960-tallet. Den siste tiden ble den benyttet som bygdesag. Det var for det meste bønder i området som benyttet saga for skjæring av materialer til bruk på gårdene.
Saga var i bruk frem mot slutten av 1960-tallet. Den siste tiden ble den benyttet som bygdesag. Det var for det meste bønder i området som benyttet saga for skjæring av materialer til bruk på gårdene.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer