Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
(→Familie: lenkefiks) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Leiv Kreyberg vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1914 og medisinsk embetseksamen i 1921. Etter noen år med klinisk tjeneste, begynte Kreyberg med kreftforskning, som forble hans fagfelt livet ut. Han tok doktorgraden i 1929 på et studium om hvordan hudens små blodårer reagerte på tjærepensling. | Leiv Kreyberg vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1914 og medisinsk embetseksamen i 1921. Etter noen år med klinisk tjeneste, begynte Kreyberg med kreftforskning, som forble hans fagfelt livet ut. Han tok doktorgraden i 1929 på et studium om hvordan hudens små blodårer reagerte på tjærepensling. | ||
Kreyberg var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt 1926-1932, patolog ved [[Det Norske Radiumhospital]] 1932-1938, og deretter professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han gjorde seg særlig internasjonalt bemerket for sitt arbeid med påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Kreyberg ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon fram til 1974. | Kreyberg var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt 1926-1932, patolog ved [[Radiumhospitalet|Det Norske Radiumhospital]] 1932-1938, og deretter professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han gjorde seg særlig internasjonalt bemerket for sitt arbeid med påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Kreyberg ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon fram til 1974. | ||
Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker. | Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81. | Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Dette er en villa som han fikk oppført i 1933, arkitekt [[Ove Bang]]. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. Denne delen av veien endret i 1988 navn til [[Ullern Gårds vei]]. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81. | ||
Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde. | Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde. | ||