Leksikon:Feideretten: Forskjell mellom sideversjoner

wikify
(Ny side: Feideretten ble ved utgangen av middelalderen akseptert som et adelsprivilegium både i Danmark og i Norge. Nesten alle valghåndfestningene (s.d.) fra 1513 til 1648 hjemler denne retten, s...)
 
(wikify)
Linje 1: Linje 1:
Feideretten ble ved utgangen av middelalderen akseptert som et adelsprivilegium både i Danmark og i Norge. Nesten alle valghåndfestningene (s.d.) fra 1513 til 1648 hjemler denne retten, så også den egne norske håndfestningen av 1524 (DN VII s. 606). Det er i dag alminnelig oppfatning at denne nordiske f. var mer begrenset enn den f. som ble innrømmet adelen i de mer føydale europeiske statene i middelalderen. Kjernen i de nordiske bestemmelsene om f. var reglene for hvordan feiden skulle bekjentgjøres. Derfor har man ment at det viktigste ved denne f. var at drap som ble begått etter lovmessig erklæring av feide, ble betraktet som ærlig drap. En slik ugjerning kunne til forskjell fra mord utsones med bøter. S.I.
'''Feideretten''' ble ved utgangen av [[middelalderen]] akseptert som et adelsprivilegium både i Danmark og i Norge. Nesten alle ''[[Leksikon:valghåndfestning|valghåndfestning]]ene'' (s.d.) fra [[1513]] til [[1648]] hjemler denne retten, så også den egne norske [[Leksikon:håndfestning|håndfestning]]en av [[1524]] (''DN'' VII s. 606). Det er i dag alminnelig oppfatning at denne nordiske feideretten var mer begrenset enn den feideretten som ble innrømmet adelen i de mer føydale europeiske statene i middelalderen. Kjernen i de nordiske bestemmelsene om feideretten var reglene for hvordan feiden skulle bekjentgjøres. Derfor har man ment at det viktigste ved denne feideretten var at drap som ble begått etter lovmessig erklæring av feide, ble betraktet som ærlig drap. En slik ugjerning kunne til forskjell fra mord utsones med bøter. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Juridiske termer|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Adel]]
{{ukategorisert}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer