Feideretten ble ved utgangen av middelalderen akseptert som et adelsprivilegium både i Danmark og i Norge. Nesten alle valghåndfestningene (s.d.) fra 1513 til 1648 hjemler denne retten, så også den egne norske håndfestningen av 1524 (DN VII s. 606). Det er i dag alminnelig oppfatning at denne nordiske feideretten var mer begrenset enn den feideretten som ble innrømmet adelen i de mer føydale europeiske statene i middelalderen. Kjernen i de nordiske bestemmelsene om feideretten var reglene for hvordan feiden skulle bekjentgjøres. Derfor har man ment at det viktigste ved denne feideretten var at drap som ble begått etter lovmessig erklæring av feide, ble betraktet som ærlig drap. En slik ugjerning kunne til forskjell fra mord utsones med bøter. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
