Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
forkortelse
Ingen redigeringsforklaring |
m (forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Foring''' eller ''gjesteri'' var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på [[Østlandet]] til kongen eller hans ombudsmann. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Som avgift var den derfor | '''Foring''' eller ''gjesteri'' var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på [[Østlandet]] til kongen eller hans ombudsmann. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Som avgift var den derfor egentlig en uviss inntekt, pålagt foringspliktige bønder som et enkelt år ikke hadde ytt hesteforing eller blitt gjestet. Overgangen til en fast pengeskatt (foringspenger) som lå på alle bønder, skjedde til lokalt varierende tidspunkter på 1500-tallet. På store deler av [[Opplandene]] hadde det aldri vært krevd reell hesteforing; her var foring derfor helt fra begynnelsen en fast skatt. Fra ca. [[1570]] ble foring som regel betalt med 1/2 daler per fullgård og 1 ort per halvgård. Ødegårder var de fleste steder fritatt for foring. | ||
Foringsområdet omfattet bygdene rundt [[Oslofjorden]] fra [[Svinesund]] | Foringsområdet omfattet bygdene rundt [[Oslofjorden]] fra [[Svinesund]] til og med [[Brunlanes]], og Opplandene til og med [[Gudbrandsdalen]], men ikke de andre hoveddalførene østafjells. Også [[Sandsvær]], [[Grenland]], [[Hvaler]], Østre [[Bærum]], [[Akersherred]] (jf. hestekorn) og [[Asker]] var fritatt. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter|jordebokskatter]]''. | ||
Ved midten av 1500-tallet ble det gjort et mislykket forsøk på å innføre foring som fast skatt i [[Gauldalen]]. {{sign|H.W.}} | Ved midten av 1500-tallet ble det gjort et mislykket forsøk på å innføre foring som fast skatt i [[Gauldalen]]. {{sign|H.W.}} | ||