Leksikon:Foring
Foring eller gjesteri var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Som avgift var den derfor egentlig en uviss inntekt, pålagt foringspliktige bønder som et enkelt år ikke hadde ytt hesteforing eller blitt gjestet. Overgangen til en fast pengeskatt (foringspenger) som lå på alle bønder, skjedde til lokalt varierende tidspunkter på 1500-tallet. På store deler av Opplandene hadde det aldri vært krevd reell hesteforing; her var foring derfor helt fra begynnelsen en fast skatt. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med 1/2 daler per fullgård og 1 ort per halvgård. Ødegårder var de fleste steder fritatt for foring.
Foringsområdet omfattet bygdene rundt Oslofjorden fra Svinesund til og med Brunlanes, og Opplandene til og med Gudbrandsdalen, men ikke de andre hoveddalførene østafjells. Også Sandsvær, Grenland, Hvaler, Østre Bærum, Akersherred (jf. hestekorn) og Asker var fritatt. Jf. jordebokskatter.
Ved midten av 1500-tallet ble det gjort et mislykket forsøk på å innføre foring som fast skatt i Gauldalen. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |