Leksikon:Forordning: Forskjell mellom sideversjoner

-
(satt inn bilde)
(-)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0027 1.jpg|Utdrag dra Christian VIs forordning om møller og kverner fra 1746. |Fra Skansen, Johannes P: "Bygdemøllene i Norge", 1958}}'''Forordning''',  
'''Forordning''',  


'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.
'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.