Leksikon:Kirkeordinans: Forskjell mellom sideversjoner

Kirkeordinans. Som en følge av vedtakene på riksmøtet i København høsten 1536 ble den gamle kirken avskaffet, og kongen fikk ansvaret for å skaffe landet en ny kirkeordning etter møns­ter av den lutherske reformasjonen. Arbeidet med en ny kirkelov skjøt fart etter nyttår 1537, og denne såkalte kirkeordinansen fikk lovs kraft 2. sept. s.å. Ettersom den nye kirke­loven var på latin, ble det snart behov for en dansk oversettelse. En slik, med mindre revisjoner, ble vedtatt i 1539. Det hadde vært meningen å utarbeide en egen k. for Norge etter den norske kirkens fall i 1537, men som en midlertidig ordning ble den danske k. av1539 innført som norsk kirkelov etter forhandlinger med nordmennene den samme sommeren. En egen k. for Slesvig-Holsten bygd på den danske 1539-ordinansen ble vedtatt i 1542.

Tanken om en egen norsk kirkelov ble imidlertid ikke glemt, og i 1604 ble det nedsatt en kommisjon bestående av landets fire superintendenter til å utarbeide egen norsk k. Kommisjonsutkastet ble imidlertid ikke godtatt av myndighetene i København, som overtok det videre arbeidet med kirkeloven. En egen norsk k., i det meste identisk med den danske, ble vedtatt i 1607. S.I.