Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»
(forkortelse) |
m (Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Pomorhandel''' (av | '''Pomorhandel''' (av [[russisk]] ''pomor'', som bor ved havet) eller russehandel, var handel som fra 1700-tallet og til ca. 1917 ble drevet i [[Nord-Norge]] av russiske kjøpmenn («moskovitter») fra Kvitsjø-området. Pomorhandelen utviklet seg raskt, selv om den egentlig var ulovlig (se ''[[Leksikon:Finnmarkshandel|Finnmarkshandel]]'' og ''[[Leksikon:Nordlandshandel|Nordlandshandel]]''). Russernes hovedvare var rugmel (russemel), senere også trelast (russeplank), never (russenever), gryn, hvetemel, seilduk (russelerret), tauverk (blant annet russekale, se ''[[Leksikon:kale|kale]]''), fiskeredskap, husflids- og industriartikler (russelaup, russeboller, porselen, samovarer, russehåndduker) og godterier (russ-bon-bon, russenøtter, russekringle). De tidligste hovedvarer fra norsk side var skinn, ''[[Leksikon:gren|grener]]'' (s.d.), skinnfeller, kolonialvarer og så videre, etter hvert hovedsakelig rå fisk. I [[1764]] ble det vedtatt å gå til tollinnkreving hos kjøperne av russevarer, noe som innebar en slags offentlig anerkjennelse av pomorhandelen. Ved forordn. 1787 ble pomorhandel fullt tillatt på kremmerleiene og i byene i Finnmark mellom russere og handelsmenn, likeså i Tromsø by, men for øvrig forbudt. Allmuehandel med russerne ble tillatt i Finnmark fra 1796 i ''[[Leksikon:makketiden|makketiden]]'' (s.d.), men ikke for ''[[Leksikon:nordfarer|nordfarere]]'' (s.d.), og tillatelsen omfattet bare råfisk. I 1818 ble pomorhandel tillatt for handelsmenn på handelsstedene i Troms, i [[1830]] fikk nordfarerne drive pomorhandel i Finnmark, og fra 1839 ble allmuehandel tillatt visse steder i Troms-Vesterålen. Pomorhandel ble senere utover 1800-tallet ytterligere utvidet. | ||
Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter|matter]]'' (s.d.) russemel. | Russerne kjøpte all slags råfisk. Den ble tilvirket om bord ved russeflekking (flekking fra ryggen ut mot buken, som ikke ble skåret), og saltet lagvis i skuta. Tørrfisken som ble kjøpt var russeråskjær (kløyvet fra sporden til ørebeinet, motsatt vanlig ''[[Leksikon:råskjær|råskjær]]'' (s.d.)). I handelen utviklet det seg et eget språk, russenorsk, som var en blanding av begge språk, samt en del vesteuropeiske ord. Sommerfisket i Nord-Norge, især seifisket, ble viktig på grunn av pomorhandel, og utbyttet av dette fisket var gjerne beregnet i antall ''[[Leksikon:matter|matter]]'' (s.d.) russemel. | ||