Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
forkortelse
m (Nye kategorier.) |
(forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i | '''Presteenke''' betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. ''[[Leksikon:Kirkeordinansen|Kirkeordinansen]]'' 1539 ga presteenker i [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstedene]] rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på ''[[Leksikon:nådens år|nådens år]]'' (s.d.). | ||
I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev|Kongebrev]]'' 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8). | I utkastet til [[den norske kirkeordinansen]] [[1604]] kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. ''[[Leksikon:Kongebrev|Kongebrev]]'' 17/5 [[1636]] tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 [[1637]], 4/11 [[1655]] og priv. 24/6 [[1661]]. En mer varig løsning kom i [[1648]], da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av ''[[Leksikon:prestebordsgodset|prestebordsgodset]]'' (mensalgodset, åpent brev 29/8). | ||
Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse. | Med [[C.5. no. lov]] ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (''[[Leksikon:nådens år|nådens år]]'', s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (''[[Leksikon:enkesete|enkesete]]'', s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift [[1736]]. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse. | ||
Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign|A.B.A.}} | Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. {{sign|A.B.A.}} | ||