Leksikon:Presteenke
Presteenke betegner teknisk sett en enke etter en prest som døde i embetet eller fikk avskjed derfra i nåde. Da det ved reformasjonen ble vanlig at prestene inngikk ekteskap, ble spørsmålet om underhold av presteenke aktuelt. En rekke reguleringer og enkeltvedtak gjennom 1500- og 1600-tallet viser at spørsmålet var vanskelig å løse. Kirkeordinansen 1539 ga presteenker i kjøpstedene rett til fri bolig og eventuelt en viss fattigunderstøttelse, mens presteenker på landet kun hadde krav på nådens år (s.d.).
I utkastet til den norske kirkeordinansen 1604 kom det forslag om i tillegg skattefritt å utlegge presteenkene på landet en av prestebordets eller kronens gårder, men dette ble ikke lovfestet. Kongebrev 17/5 1636 tillot alle presteenker skattefritt å bosette seg i kjøpstedene og drive «ringe handel» der. En annen løsning var å tillegge presteenker inntektene av bøter eller renter av bøtekapital, sml. forordn. 16/6 1637, 4/11 1655 og priv. 24/6 1661. En mer varig løsning kom i 1648, da presteenker ble åpnet adgang til å overta en frigård av prestebordsgodset (mensalgodset, åpent brev 29/8).
Med C.5. no. lov ble lovverket regulert og presisert: Presteenken hadde rett til underhold så lenge hun forble i enkestand. Underholdet besto av tre elementer, nemlig inntektene av mannens prestekall og bruksrett til prestegården i ett år etter hans død (nådens år, s.d.), en årlig pensjon som skulle utredes av ettermannen i kallet og bruksrett til en av embetets gårder (enkesete, s.d.). Dette viste seg fortsatt ikke tilstrekkelig, og på 1700-tallet ble flere frivillige geistlige enkekasser opprettet: Nedre (senere Nedre og Vestre) Borgesyssel prosti 1719, Akershus stift 1732 og Christiansand stift 1736. De prester som ikke hadde innskudd i slike, ble ved forordn. 4/8 1788 pålagt innskudd i den såkalte alminnelige enkekasse.
Uansett løsninger ble presteenker et problem mange steder; mange av dem satt i vanskelige økonomiske kår, og enkepensjonen kunne være tyngende for mange prester. I noen tilfeller kunne løsningen derfor være at yngre prester inngikk ekteskap med stedets presteenke. Oppfordringer og eksempler på dette er særlig kjent fra 1600-tallet. A.B.A.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |