Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]]. | '''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]]. | ||
Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet|1100]]–[[1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet|1500]]–[[1600- | Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet|1100]]–[[1200-tallet|1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet|1500]]–[[1600- | ||
tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget. | tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen|bøddelen]]'' (se dette). | Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen|bøddelen]]'' (se dette). | ||
[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt|kirketukt]]''). | [[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet|1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt|kirketukt]]''). | ||
For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper. | For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Straff| Leksikon]] | [[Kategori:Straff| Leksikon]] | ||
{{Klasserommet}} | |||