Sideversjon per 27. jun. 2008 kl. 08:23 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: '''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. ...)
Tyfus (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (typhus abdominalis)).
Flekkfeber og flekksott viser begge til et av de første symptomene på t., et rødt utslett i huden. Danske (og mnty.) betegnelser av samme art var bl.a. plakfeber, plettsott og sprinkelsott.
T. hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som krigs-t., leir-t. og soldatersjuken (Setesdal). Fordi t. særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt hunger-t.
T. førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen råtnefeber (dansk forrådnelsesfeber). Endelig ble t. av og til kalt hode-
eller hovudsott; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med.
Betegnelsen t. henger etymologisk sammen med et gr. ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: Vår gl. trolldomsmedisin III s. 131f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
