Leksikon:Ukedagsbønder: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Ukedagsbønder''', leilendinger under en adelig setegård med arbeidsplikt («ukedag») der. Systemet, som ble overført fra Danmark før 1600, var mest utbredt i området rundt Oslofjor...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Ukedagsbønder''', leilendinger under en adelig setegård med arbeidsplikt («ukedag») der. Systemet, som ble overført fra Danmark før 1600, var mest utbredt i området rundt Oslofjorden, hvor adels- og setegårdstettheten var størst, men forekom også i landet for øvrig. Arbeidets omfang ble vesentlig regulert ved lokal sedvane; man kjenner bestemmelser om at hver u. skulle så og høste korn, slå og kjøre inn høy, vedlikeholde gjerder, hogge ved, alt i bestemte mengder. Fra 1685 ble plikten begrenset til u. bosatt innen to mils avstand fra setegården, og fra 1798 skulle arbeidsmengden fastsettes i skriftlig kontrakt. Ordningen hadde liten utbredelse etter 1800, og betegnelsen u. var trolig forsvunnet før den tid. Adelen var innrømmet skattefrihet for sine u. i en kort periode fram til 1662. K.J.
'''Ukedagsbønder''', leilendinger under en adelig setegård med arbeidsplikt («ukedag») der. Systemet, som ble overført fra Danmark før 1600, var mest utbredt i området rundt Oslofjorden, hvor adels- og setegårdstettheten var størst, men forekom også i landet for øvrig. Arbeidets omfang ble vesentlig regulert ved lokal sedvane; man kjenner bestemmelser om at hver ukedagsbonde skulle så og høste korn, slå og kjøre inn høy, vedlikeholde gjerder, hogge ved, alt i bestemte mengder. Fra 1685 ble plikten begrenset til ukedagsbønder bosatt innen to mils avstand fra setegården, og fra 1798 skulle arbeidsmengden fastsettes i skriftlig kontrakt. Ordningen hadde liten utbredelse etter 1800, og betegnelsen ukedagsbønder var trolig forsvunnet før den tid. Adelen var innrømmet skattefrihet for sine ukedagsbønder i en kort periode fram til 1662. K.J.


{{nhl}}
{{nhl}}