Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ukedagsbønder''', leilendinger under en adelig setegård med arbeidsplikt («ukedag») der. Systemet, som ble overført fra Danmark før 1600, var mest utbredt i området rundt Oslofjorden, hvor adels- og setegårdstettheten var størst, men forekom også i landet for øvrig. Arbeidets omfang ble vesentlig regulert ved lokal sedvane; man kjenner bestemmelser om at hver ukedagsbonde skulle så og høste korn, slå og kjøre inn høy, vedlikeholde gjerder, hogge ved, alt i bestemte mengder. Fra 1685 ble plikten begrenset til ukedagsbønder bosatt innen to mils avstand fra setegården, og fra 1798 skulle arbeidsmengden fastsettes i skriftlig kontrakt. Ordningen hadde liten utbredelse etter 1800, og betegnelsen ukedagsbønder var trolig forsvunnet før den tid. Adelen var innrømmet skattefrihet for sine ukedagsbønder i en kort periode fram til 1662. {{sign|K.J. | '''Ukedagsbønder''', [[Leksikon:leilendinger|leilendinger]] under en adelig [[Leksikon:setegård|setegård]] med arbeidsplikt («ukedag») der. Systemet, som ble overført fra Danmark før 1600, var mest utbredt i området rundt Oslofjorden, hvor adels- og setegårdstettheten var størst, men forekom også i landet for øvrig. Arbeidets omfang ble vesentlig regulert ved lokal sedvane; man kjenner bestemmelser om at hver ukedagsbonde skulle så og høste korn, slå og kjøre inn høy, vedlikeholde gjerder, hogge ved, alt i bestemte mengder. Fra 1685 ble plikten begrenset til ukedagsbønder bosatt innen to mils avstand fra setegården, og fra 1798 skulle arbeidsmengden fastsettes i skriftlig kontrakt. Ordningen hadde liten utbredelse etter 1800, og betegnelsen ukedagsbønder var trolig forsvunnet før den tid. Adelen var innrømmet skattefrihet for sine ukedagsbønder i en kort periode fram til 1662. {{sign|K.J.}} | ||
}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:landbruk|{{PAGENAME}}]] | |||
{{ukategorisert}} | |||