Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse del...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både kron¬gods, odelsgods og geistlig gods. | '''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både kron¬gods, odelsgods og geistlig gods. | ||
'''I.''' Utrederpliktene. '''A.''' Rytterhold. Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen. | '''I.''' Utrederpliktene. | ||
'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen. | |||
Dragon¬porsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armatu¬ren) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring. | Dragon¬porsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armatu¬ren) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring. | ||
Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824. | Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824. | ||
Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold. | Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold. | ||
'''B.''' Hestehold. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)). | '''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)). | ||
For en del u. falt det vanskelig å skaffe bruk¬bare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872. | For en del u. falt det vanskelig å skaffe bruk¬bare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872. | ||