Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vekter''' ( | '''Vekter''' ([[mellomnedertysk]] ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av [[1600-tallet]] fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I [[Kristiania]] holdt disse til i [[Vår Frelsers kirke (Oslo)|Vår Frelsers kirke]].) | ||
[[Morgenstjerne]]n, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr. | |||
Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere. | Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere. | Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere. | ||
I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I. | I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Vektervesen|{{PAGENAME}}]] | |||