Leksikon:Vekter

Vekter (mellomnedertysk wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)

Morgenstjernen, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.

Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.

Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av taksérborgerne (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under magistraten (s.d.) og byfogden (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.

I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.