lokalhistoriewiki.no

Lena: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Lena (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 11:50

2 247 byte lagt til ,  2. mar. 2021
→‎Galleri
 
(37 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Postkort Lena 1951.jpg|Lena i 1951. Kornsiloen til høgre i bildet.|Normanns Kunstforlag}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Postkort Lena 1951.jpg|Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet.|Normanns Kunstforlag}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Lenagata Lenamarken 2009.jpg|Lenagata under Lenamarken 2009.|Svein Erik Strande}}
{{thumb høyre|Lenagata Lenamarken 2009.jpg|Lenagata under Lenamarken 2009.|Svein Erik Strande}}
'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2012 hadde Lena 1170 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri|meieri]] og [[Toten brenneri|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
{{thumb høyre|Gjøviks Blad 27091916 Skramstad.jpg|Tannlege Nils Skramstad annonserte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.}}
<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri|meieri]] og [[Toten brenneri|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.


Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena.  
Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena.


== Stasjon og skole ==
Navnet kommer av [[Lenaelva]] og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902.</onlyinclude>


Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Like ved stasjonen ble det bygd opp et større anlegg i mellomkrigstida, med blant annet den ruvende kornsiloen (1937).
== Stasjons- og handelsby ==


Totens fylkesskole, den seinere folkehøgskolen, ble etablert før sjølve tettstedet, og i 1917 åpna småbruksskolen Valle. På 1960- og 1970-tallet ble det i tillegg både [[Seierstad skole|folkeskole]], ungdomsskole og videregående skole på Lena.
Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.  


== Administrasjonssentrum ==
Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (gard i Østre Toten)|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.


Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset litt lenger øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.
== Skole- og administrasjonssentrum ==
 
Skolene har hele tida vært en viktig del av Lena. Totens fylkesskole, den seinere folkehøgskolen, ble faktisk etablert før sjølve tettstedet, og i 1917 åpna småbrukerkolen Valle. På 1960- og 1970-tallet ble det i tillegg både [[Seierstad skole|folkeskole]], ungdomsskole og videregående skole på Lena.
 
Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer|politistasjonen på Gjøvik]].
 
Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble [[Østre Toten folkebibliotek]] og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.


== Virksomheter på Lena ==
== Virksomheter på Lena ==
 
{{thumb|Narumsgården.jpg|Den gamle Narumsgarden. Postkort fra Knut Borgs samling.}}
*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata 2]], etablert i 2005.
*[[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.
*[[Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]], bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Sønnen [[Arne Pedersen (1880-1942)|Arne]] tok over urmakerforretningen i 1930.
*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata|Silogata 2]], etablert i 2005.
*[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19.
*[[Jørgen Sveen]], urmaker på Lena ca. 1925-50.
*[[Toten kornsilo]], Silogata 34, bygd i 1937.
*[[Waseniuskafeen (Gamperæva)|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]].


== Galleri ==
== Galleri ==


<gallery>
<gallery>
Fil:Lena tak og tårn.jpg|Tak og tårn på Lena. Den videregående skolen og siloen. Foto: Trond Nygård (2013)
Fil:Lena tak og tårn.jpg|Tak og tårn på Lena. Den videregående skolen og siloen.{{byline|Trond Nygård (2013)}}
Fil:Silogata Lenamarken 2009.jpg|Silogata under Lenamarken 2009. Foto: Svein Erik Strande
Fil:Silogata Lenamarken 2009.jpg|Silogata under Lenamarken 2009.{{byline|Svein Erik Strande}}
Fil:Samvirkelagsfurua Lena.jpg|Samvirkelaget med stubben til den kjente furua. Foto: Trond Nygård
Fil:Samvirkelagsfurua Lena.jpg|Samvirkelaget med stubben til den kjente furua.{{byline|Trond Nygård (2011)}}
Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Toten Kornsilo bygges (1937). Foto: Lena Foto
Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline|Lena Foto}}
 
Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline|Hans Petter Grøner}}
Fil:17.mai på Lena.jpg|17. mai på Lena.{{byline|Sigurd Røisli|1935}}
</gallery>
</gallery>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==


*{{Kartverket|116613}}
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982.
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982.
*Listerud, John: «Stasjonsbyen Lena», i årboka ''[[Totn]]'' 2002, s. 101.
*Listerud, John: «Stasjonsbyen Lena», i årboka ''[[Totn]]'' 2002, s. 91-101.
*[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950 for Østre Toten]
*Nerseth, Ole (red.): ''Toten og banken. Totens Sparebank 150 år'', 2004, s. 247-249.
*Nerseth, Ole (red.): ''Toten og banken. Totens Sparebank 150 år'', 2004, s. 247-249.
*[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).]
*[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon''
*[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon''
*[[Tollersrud, Kristian]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok III]]'', s. 625-633.  
*{{SSB Tettsteder 2016}}
*{{Kartverket|116613}}
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633.  
*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).]
*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).]


[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Lena|  ]]
{{f1}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.67393|N|10.81317|Ø}}
{{artikkelkoord|60.67393|N|10.81317|Ø}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/412298...1603407»