Lena: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Lena (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 11:50

250 byte lagt til , 2. mar. 2021

→‎Galleri

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 {{thumb høyre|Lenagata Lenamarken 2009.jpg|Lenagata under Lenamarken 2009.|Svein Erik Strande}}
 {{thumb høyre|Gjøviks Blad 27091916 Skramstad.jpg|Tannlege Nils Skramstad annonserte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.}}
-<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2012 hadde Lena 1170 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri|meieri]] og [[Toten brenneri|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
+<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri|meieri]] og [[Toten brenneri|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
 Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena.
@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.
-Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.
+Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (gard i Østre Toten)|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.
 == Skole- og administrasjonssentrum ==
@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer|politistasjonen på Gjøvik]].
-Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.
+Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble [[Østre Toten folkebibliotek]] og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.
 == Virksomheter på Lena ==
+{{thumb|Narumsgården.jpg|Den gamle Narumsgarden. Postkort fra Knut Borgs samling.}}
 *[[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.
 *[[Lena vinmonopol]], [[Silogata|Silogata 2]], etablert i 2005.
 *[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19.
+*[[Jørgen Sveen]], urmaker på Lena ca. 1925-50.
 *[[Toten kornsilo]], Silogata 34, bygd i 1937.
 *[[Waseniuskafeen (Gamperæva)|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]].
@@ Linje 37: / Linje 39: @@
 Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline|Lena Foto}}
 Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline|Hans Petter Grøner}}
+Fil:17.mai på Lena.jpg|17. mai på Lena.{{byline|Sigurd Røisli|1935}}
 </gallery>
@@ Linje 48: / Linje 51: @@
 *[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).]
 *[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon''
+*{{SSB Tettsteder 2016}}
 *{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633.
 *[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).]
@@ Linje 55: / Linje 59: @@
 [[Kategori:Lena|  ]]
 {{f1}}
+{{bm}}
 {{artikkelkoord|60.67393|N|10.81317|Ø}}