Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:


{{thumb|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til  
{{thumb|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til  
husmannsplassene Lierrønningen og  [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)|Tråstadrønningen]]. Riksvei 2, Kongsvinger – svenskegrensa, på østsida av Føskersjøen. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier|Vestli]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}
husmannsplassene Lierrønningen og  [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier|Vestli]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}


'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)|Lierrønningen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].
'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)|Lierrønningen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Stedet har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].


I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men det ble ikke noe mer med Jørgen Pedersen. Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og tre barn i det neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.  
I 1796 fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på «et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men det ble ikke noe mer med Jørgen Pedersen. Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og tre barn i det neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.  


I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren født 1816. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.
I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren født 1816. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.
Linje 30: Linje 30:
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.


Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.
Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.  


Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda Engebretsen født 1871 fra [[Ås kommune|Ås i Akershus]] sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.
Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og  Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
{{thumb|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg|Lierrønningen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1959}}}}
Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.


Matrikkelutkastet av 1950:
Matrikkelutkastet av 1950:
Linje 38: Linje 40:
|17
|17
|Lier
|Lier
|0 mark 76 øre  
|0 mark 76 øre
|Hans Rønningen
|Hans Rønningen
|}
|}
== Kilder og litteratur ==
 
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 532''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=535}}
==Kilder og litteratur==
* Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1)'', side 532. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=535}}
* Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01038039008057|Paul Hansen, Lierrydningen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01052067001953|Paul Hansen, Lierrydrinsgen|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039008057|Paul Hansen, Lierrydningen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733002442|Embret Peders. Lierrønningen, Lierrønningen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067001953|Paul Hansen, Lierrydrinsgen|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058001941|Engebret Pedersen, Lierrunningen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733002442|Embret Peders. Lierrønningen, Lierrønningen|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405001419|Herman Engebretsen, Rydningen (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001941|Engebret Pedersen, Lierrunningen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405001419|Herman Engebretsen, Rydningen (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714000005|Herman Engebretsen Rønningen, Rønningen|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340902 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 209.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.153664|N|12.011531|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.15366|N|12.01153|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
20 204

redigeringer