Lille Frogner (gård): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42. Også området som fikk det folkelige navnet ''Bondejordet'' fulgte med, dette var gårdens dyrkbare marker før de ble utpasellert og bebygget. Dette utgjorde området ved [[Arno Bergs plass]], [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]], [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] og [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]]. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]].
Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42. Også området som fikk det folkelige navnet ''Bondejordet'' fulgte med, dette var gårdens dyrkbare marker før de ble utpasellert og bebygget. Dette utgjorde området ved [[Arno Bergs plass]], [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]], [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] og [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]]. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]].


Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens hovedbygning i [[empire]], som i dag har adressen [[Lille Frogner allé]] 6.
Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens hovedbygning i [[empire]], som i dag har adressen [[Lille Frogner allé]] 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen.


Han oppholdt seg her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. 19. august 1814 ble eiendommene hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Han hadde denne kvelden et middagsselskap her, men måtte rømme ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  
Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. 19. august 1814 ble eiendommene hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Haxthausen måtte rømme ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  


Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong [[Karl III Johan]], da dette gikk inn i hans storslagne planer om en park mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Bygdøy]]. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen [[Oscar I]] solgte i 1948 eiendommen til [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]. Sønnen [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]], som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 23. Fra 1925 ble den ombygget til boliger.
Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong [[Karl III Johan]], da dette gikk inn i hans storslagne planer om en park mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Bygdøy]]. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen [[Oscar I]] solgte i 1948 eiendommen til [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]. Sønnen [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]], som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 23. Fra 1925 ble den ombygget til boliger.

Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 16:46

Lille Frogner.
Foto: Knut B. Eng/Oslo Museum (1970).

Lille Frogner er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra Frogner hovedgård i 1794 da den ble arvefestet av Bernt Anker til generalkrigskommissær Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750–1825).

Med utskillelsen fulgte også Briskeby under Frogner, to husmannsplasser under Frogner hovedgård. En av stuene står fortsatt og har adresse Briskebyveien 42. Også området som fikk det folkelige navnet Bondejordet fulgte med, dette var gårdens dyrkbare marker før de ble utpasellert og bebygget. Dette utgjorde området ved Arno Bergs plass, Schives gate, Gyldenløves gate og Løvenskiolds gate. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot Hegdehaugen.

Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens hovedbygning i empire, som i dag har adressen Lille Frogner allé 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen.

Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i krigen i 1814. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. 19. august 1814 ble eiendommene hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Haxthausen måtte rømme ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.

Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong Karl III Johan, da dette gikk inn i hans storslagne planer om en park mellom Slottet og Bygdøy. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen Oscar I solgte i 1948 eiendommen til Severin Løvenskiold. Sønnen Otto Joachim Løvenskiold, som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen Frognerveien 23. Fra 1925 ble den ombygget til boliger.

Etter en ny ombygging tok Galleri Haaken bygningen i 1982 i bruk som galleri. Galleriet holdt til her fram til 2005, og den er i dag igjen boliger og kontorer.

Kilder


Koordinater: 59.91955° N 10.71206° Ø