Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (uthever oppslagsord) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lillestrøm]]''' ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmosen]] som vokste her. | '''[[Lillestrøm]]''' ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmosen]] som vokste her. | ||
På sletta som tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, lå noen [[husmannsplasser]] og småbruk der det bodde i overkant av 50 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [ | På sletta som tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, lå noen [[husmannsplasser]] og småbruk der det bodde i overkant av 50 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[ Nitelva]] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | ||
En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. I [[1860]] ble [[ | En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. I [[1860]] ble [[sagbruksprivilegiene]] opphevet, og nå kunne hvem som helst som hadde kapital, sette i gang sagbruksindustri. Pengesterke skogeiere og byborgere lot bygge sagbruk her, og arbeidsplassene lokket folk fra et hardt presset jordbruk til Lillestrøm. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene førte også med seg at det ble tillatt å bruke [[dampmaskin]] som drivkraft i sagbruksindustrien, og dermed slapp en plassere sagbrukene der det fantes fossekraft. Dessuten var dampdrevne sagbruk mye mer effektive enn vannsagene. Det var stor tilgang på tømmer som ble fløtt på elvene Leira og Nitelva. Fra [[Fetsund Lenser]] slepte dampskip Glomma-tømmer til sagbrukene som lå langs Nitelva. I tillegg ble store tømmermengder fraktet med hest og slede på vinterføre. På landsiden var det jernbanelinje, såkalt [[industrispor]], inn til sagbruket, og planker og bord ble lastet over på jernbanevogner. Derfra gikk trelasta til Kristiania med godstog og videre enten til eksport eller til bruk i hovedstaden eller andre steder i landet. Jernbanen var altså en hovedårsak til at Lillestrøm ble et industritettsted. Viktig var det også med lagerplass for trelasta, og den fantes på slettelandet ved sagbrukene. Til slutt må det nevnes at det var arbeidskraft nok i området, og mange både med og uten sagbrukserfaring stod i kø for å få seg arbeid her. | ||
{{thumb | Lillestrom.jpg | Lillestrøm 1870}} | {{thumb | Lillestrom.jpg | Lillestrøm 1870}} | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Her fantes altså innsatsfaktorene kapital, råvarer, energi og arbeidskraft. Som følge av alt dette stod to dampdrevne sagbruk ferdig i 1860, og arbeidsstokken var på over 50 mann. I den travleste sesongen var tallet på arbeidere mye høyere. 10 år senere var det sju store sagbruk her, folkemengden var tredoblet og stedet hadde fått bypreg. | Her fantes altså innsatsfaktorene kapital, råvarer, energi og arbeidskraft. Som følge av alt dette stod to dampdrevne sagbruk ferdig i 1860, og arbeidsstokken var på over 50 mann. I den travleste sesongen var tallet på arbeidere mye høyere. 10 år senere var det sju store sagbruk her, folkemengden var tredoblet og stedet hadde fått bypreg. | ||
Lillestrøm er altså et førsteklasses eksempel på et lokalsamfunn som vokste fram som et produkt av [[ | Lillestrøm er altså et førsteklasses eksempel på et lokalsamfunn som vokste fram som et produkt av [[den industrielle revolusjonen]]. Etter noen få år var Lillestrøm ett av de største trelastsentrene på Østlandet. | ||
==Bosetning og befolkning omkring 1865== | ==Bosetning og befolkning omkring 1865== | ||
Bosetningen grodde opp i Lillestrøm mer eller mindre tilfeldig fordi stedet ikke ble avgrenset eller fikk tildelt et utbyggingsareal. Her ble det bygd [[boligbrakker]] tett opp til sagbrukene, og [[ | Bosetningen grodde opp i Lillestrøm mer eller mindre tilfeldig fordi stedet ikke ble avgrenset eller fikk tildelt et utbyggingsareal. Her ble det bygd [[boligbrakker]] tett opp til sagbrukene, og [[Norges Statsbaner]] bygde noen få og små hus til de ansatte ved jernbanen. Dessuten bosatte innflyttere seg på småbrukene og husmannsplassene på Måsan. Alle som hadde en eller annen tilknytning til jernbane- og sagbruksvirksomheten, tilhørte stedet Lillestrøm. | ||
Tabellen nedenfor viser at det var flere menn enn kvinner i Lillestrøm fordi det kom mange enslige arbeidere hit. Tungt arbeid på sagbrukene og jernbanen skapte behov for mannlig arbeidskraft, og derfor var det kvinneunderskudd her. | Tabellen nedenfor viser at det var flere menn enn kvinner i Lillestrøm fordi det kom mange enslige arbeidere hit. Tungt arbeid på sagbrukene og jernbanen skapte behov for mannlig arbeidskraft, og derfor var det kvinneunderskudd her. | ||