Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (kommenterer ut kvaltietstag ifm annen test) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
===En ung befolkning=== | ===En ung befolkning=== | ||
Diagram 1. Aldersfordeling i Lillestrøm 1865 | |||
[[Bilde:Aldersfordeling Lillestrom 1865.jpg|right|300px]] | [[Bilde:Aldersfordeling Lillestrom 1865.jpg|right|300px]] | ||
Byer og tettsteder virket lokkende på folk, særlig på unge arbeidstakere, som slo seg ned her med familiene sine. Dessuten kom det unge ugifte personer hit for å søke arbeid. Gjennomsnittsalderen var 22,3 år, men ser vi på medianen, dvs hvor mange personer det var over og under en viss alder, viser den 17. Det viser klarere at stedet hadde en ung befolkning. | Byer og tettsteder virket lokkende på folk, særlig på unge arbeidstakere, som slo seg ned her med familiene sine. Dessuten kom det unge ugifte personer hit for å søke arbeid. Gjennomsnittsalderen var 22,3 år, men ser vi på medianen, dvs hvor mange personer det var over og under en viss alder, viser den 17. Det viser klarere at stedet hadde en ung befolkning. | ||
| Linje 86: | Linje 51: | ||
{{thumb | Strommen.jpg | D/S Strømmen ved Sandstangen brygge}} | {{thumb | Strommen.jpg | D/S Strømmen ved Sandstangen brygge}} | ||
Først i [[1880]] ble det bygd vei til Lillestrøm. Før den tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller veien som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Det kom krav i 1862 om å bygge vei fra Lillestrøm til [[Skedsmo kirke]] fordi det var tungvint å komme seg dit. Veikravet ble enstemmig avvist av kommunestyret. Den første veien gikk tvers gjennom stedet, og senere ble dette dagens [[Storgata]]. Først i 1880-årene begynte gatereguleringen, og en av grunnene til at vei- og gatesystemet kom sent, var at Lillestrøm hadde jernbane. | Først i [[1880]] ble det bygd vei til Lillestrøm. Før den tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller veien som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Det kom krav i 1862 om å bygge vei fra Lillestrøm til [[Skedsmo kirke]] fordi det var tungvint å komme seg dit. Veikravet ble enstemmig avvist av kommunestyret. Den første veien gikk tvers gjennom stedet, og senere ble dette dagens [[Storgata]]. Først i 1880-årene begynte gatereguleringen, og en av grunnene til at vei- og gatesystemet kom sent, var at Lillestrøm blant annet hadde jernbane. | ||
Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[D/S Strømmen]], ble satt i rute på Øyeren i 1865, og dampskipskaia lå like ved jernbanestasjonen. | Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[D/S Strømmen]], ble satt i rute på Øyeren i 1865, og dampskipskaia lå like ved jernbanestasjonen. | ||
| Linje 92: | Linje 57: | ||
Telekommunikasjonen ble utbygd langs jernbanelinja. [[Lillestrøm telegrafstasjon]] ble opprettet på jernbanestasjonen i 1854 og hadde fra oppstarten egen [[telegrafist]]. | Telekommunikasjonen ble utbygd langs jernbanelinja. [[Lillestrøm telegrafstasjon]] ble opprettet på jernbanestasjonen i 1854 og hadde fra oppstarten egen [[telegrafist]]. | ||
Lillestrøm fikk ikke eget postkontor før i 1890 sjøl om Skedsmo kommune flere ganger søkte om legge et her. Fram til denne tid gikk all postekspedering for seg på jernbanestasjonen, og det var de ansatte ved stasjonen som tok seg av dette. Posten ble utlevert i forhallen på stasjonen, og der var det stappfullt av folk når tjenestemannen leste opp navna på de som fikk post | Lillestrøm fikk ikke eget postkontor før i 1890 sjøl om Skedsmo kommune flere ganger søkte om legge et her. Fram til denne tid gikk all postekspedering for seg på jernbanestasjonen, og det var de ansatte ved stasjonen som tok seg av dette. Posten ble utlevert i forhallen på stasjonen, og der var det stappfullt av folk når tjenestemannen leste opp navna på de som fikk post | ||
==Hva levde folk av?== | ==Hva levde folk av?== | ||
| Linje 135: | Linje 100: | ||
|} | |} | ||
Tabellen viser at infrastrukturen var dårlig utbygd | Tabellen viser at infrastrukturen var dårlig utbygd. Dessuten viser den at stedet ble bygd opp omkring industrivirksomhet og kommunikasjoner. Det går også fram av Tabell 4 og 5. | ||
De fleste husmennene og småbrukerne tok seg arbeid på sagbrukene i perioder av året fordi det var den eneste måten å skaffe seg kontanter til nødvendige utgifter. Det høye tallet i primærnæringen kommer av at det ikke fantes noen fast grense for tettstedet. | De fleste husmennene og småbrukerne tok seg arbeid på sagbrukene i perioder av året fordi det var den eneste måten å skaffe seg kontanter til nødvendige utgifter. Det høye tallet i primærnæringen kommer av at det ikke fantes noen fast grense for tettstedet. | ||