Lillestrøm Brugsskole: Forskjell mellom sideversjoner

Fotoeier
Ingen redigeringsforklaring
(Fotoeier)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb | Bruksskole2.jpg | Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880}}
<onlyinclude>{{thumb | Bruksskole2.jpg | Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880|Akershusbasen.}}
'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.
'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.
</onlyinclude>  
</onlyinclude>  
Linje 6: Linje 6:


Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet (utdannet ved lærerskole) mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.
Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet (utdannet ved lærerskole) mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.
{{thumb|Sophie Radich.jpg|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}  
{{thumb|Sophie Radich.jpg|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.|Akershusbasen.}}  
==Bruksskolen fikk egen bygning==
==Bruksskolen fikk egen bygning==
Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.  
Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.  
Linje 61: Linje 61:


==Stort fravær==
==Stort fravær==
{{thumb | Bruksskolen.jpg | Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918}}
{{thumb | Bruksskolen.jpg | Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918.|Akershusbasen.}}


Det var stort fravær ved bruksskolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten i hjemmene. Dessuten ble mange barn holdt hjemme for å gjøre arbeid for foreldrene. Gutter ned i 10-12-årsalderen måtte jobbe på sagbrukene, også ofte om natta, for at familier ikke skulle sulte. I 1889 grep skoledirektøren inn og holdt et møte med sagbrukseierne der de måtte love å gjøre «hva de kunne så ikke barna deltok i nattarbeid». Lærer Westgaard gir et eksempel på et fattigdomsforfold i en rapport til skolekommisjonen. Han skriver at «NN er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget meere, som ogsaa hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» <ref>Sitert etter Hals 1978 s. 31</ref>.
Det var stort fravær ved bruksskolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten i hjemmene. Dessuten ble mange barn holdt hjemme for å gjøre arbeid for foreldrene. Gutter ned i 10-12-årsalderen måtte jobbe på sagbrukene, også ofte om natta, for at familier ikke skulle sulte. I 1889 grep skoledirektøren inn og holdt et møte med sagbrukseierne der de måtte love å gjøre «hva de kunne så ikke barna deltok i nattarbeid». Lærer Westgaard gir et eksempel på et fattigdomsforfold i en rapport til skolekommisjonen. Han skriver at «NN er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget meere, som ogsaa hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» <ref>Sitert etter Hals 1978 s. 31</ref>.
Linje 88: Linje 88:


<gallery>
<gallery>
Fil:Lillestrom bruksskole 2.jpg|Elever og ansatte i 1898.
Fil:Lillestrom bruksskole 2.jpg|Elever og ansatte i 1898.Foto: Akershusbasen.
</gallery>
</gallery>


Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer