291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre. | '''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Behov for skole== | ==Behov for skole== | ||
Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna. | Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna. | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906 | *[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906 | ||
*[[Hermann Aars]], ansatt 1869-? | *[[Hermann Aars]], ansatt 1869-? | ||
*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885 | *[[Julius August Andersen (1856–1932)|Julius Andersen]], ansatt 1883-1885 | ||
*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-? | *[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-? | ||