Lillestrøm Brugsskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. mar. 2009 kl. 09:33 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb | Bruksskole2.jpg | Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880}} '''Lillestrøm Brugsskole''' ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. I [[1918]...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre. Bruksskolen ble de første årene administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne.

Behov for skole

Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, og behovet for egen skole meldte seg. Formannen i Skedsmo skolekommisjon, sokneprest Fredrik Ingier, henvendte seg til sagbrukseierne i Lillestrøm for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og betale lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten, eieren av Egelund Dampsag, Engebret Tandberg, og bruksfullmektig S. Sørensen ved Brandvalsaga. De besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i Brandvalssagas bruksbestyrerbolig.

Bruksskolebygning

Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm. Dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer Herman Aars skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene undervisningen led under. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der Storgata 6 er i dag. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer Nils Kristensen ble det ansatt en lærerinne, Sofie Radich, som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving.

Tabell 1. Elevtallet ved Lillestrøm Brugsskole de første 15 årene.

År Antall
1864 59
1866 69
1867 60
1868 85
1869 64
1870 93
1871 120
1872 143
1876 198
1878 219

Som følge av den sterke ekspansjonen i Lillestrøm, økte elevtallet raskt i slutten av 1890-årene. I 1896 hadde skolen nærmere 400 elever, og det gikk over 40 elever i hver klasse. Forholdene ble så uholdbare både i bruksskolen og den kommunale skolen at kommunen vedtok å bygge ny skole på Nesa. Den fikk navnet Sørum skole, og stod ferdig i 1902.


Bruksskolen ikke bare for arbeiderbarna

Etter at den nye skoleloven trådte i kraft i 1860, ble det bygd flere nye skoler i Skedsmo kommune, men alle ble lagt et godt stykke fra Lillestrøm. Lillestrøm-barna som tilhørte Sørum skoledistrikt, måtte gå på omgangsskolene på gårdene omkring. Bruksskolen var egentlig bare for barna til de fast ansatte sagbruksarbeiderne. Da skolen ble satt i drift, hadde 29 av de 59 elevene fedre som ikke hadde fast sagbruksarbeid. Bruksskolen hadde ikke plikt til å ta inn disse barna, men skolekommisjonen i Skedsmo inngikk en avtale med dampsageierne om at alle barna i Lillestrøm skulle gå på bruksskolen. For disse skulle kommunen betale en fast årlig avgift på 100 spesidaler, men herredsstyret presset avgiften ned til 25 spesidaler. Ordningen ble værende slik til den første offentlige skolebygningen, Kirkegatens skole, stod ferdig i 1887. Elevene ved bruksskolen hadde 18 ukers skoleplikt, men det ble undervist opp til 16 uker mer. Skoleåret varte dermed i åtte måneder. Elevene gikk tre dager på skolen hver uke. I tillegg fikk guttene snekkerundervisning på Åttekanten to ettermiddager i uka.

Stort fravær

Det var stort fravær ved skolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten. I tillegg måtte mange barn være hjemme og gjøre arbeid for foreldrene, eller de måtte jobbe på sagbrukene for at familien ikke skulle sulte.

Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918

Legat

Lillestrøm kommune betalte sagbrukseierne kr 100 000 for bruksskolebygningen. Beløpet ble satt inn i et legat der barn av funksjonærer og arbeidere ved brukene kunne søke om stipend til videre utdannelse.


Litteratur

  • Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm.
  • Lindbæck, Odd m. fl. 2000: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm.