Lillestrøm Meieri: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Lenke, korr)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm Meieri.jpg|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm Meieri.jpg|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre.|Akershusbasen.}}
'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>
'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>


==Initiativet kom fra en fetsokning==
==Initiativet kom fra en fetsokning==


<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på [[Jølsen (Fet)|Jølsen]] i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. [[13. mars]] [[1891]] var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>
<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på [[Jølsen (Fet)|Jølsen]] i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>


23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.   
23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.   
Linje 14: Linje 14:


==Begynnervansker==
==Begynnervansker==
Allerede i 1892 meldte de økonomiske problemene seg, og i de neste 12-15 åra var det vanskelig å opprettholde driften. Vanskeligheten skyldtes blant annet at aksjonærene ikke var lojale. Det hendte at de leverte melka direkte til kjøpmennene eller forbrukerne. Meieriet møtte dessuten hard konkurranse fra kjøpmenne som ville ha del i melkeomsetningen fordi den dro med seg annen handel. I tillegg påbød [[Lillestrøm Sundhetskommisjon]] bedre renslighet og økt standard på lokalene. Bøndene i Rælingen ble oppfordret til å levere melk til meieriet, men de fleste rælingsbøndene kjørte melka til Kristiania eller solgte den til [[Jøndals melkeutsalg]] i Voldgata. De mente at det var opplagt at et meieri i [[Lillestrøm]] ikke ville lønne seg.
Allerede i 1892 meldte de økonomiske problemene seg, og i de neste 12-15 åra var det vanskelig å opprettholde driften. Vanskeligheten skyldtes blant annet at aksjonærene ikke var lojale. Det hendte at de leverte melka direkte til kjøpmennene eller forbrukerne. Meieriet møtte dessuten hard konkurranse fra kjøpmenne som ville ha del i melkeomsetningen fordi den dro med seg annen handel. I tillegg påbød [[Lillestrøm Sundhetskommisjon]] bedre renslighet og økt standard på lokalene. Bøndene i Rælingen ble oppfordret til å levere melk til meieriet, men de fleste rælingsbøndene kjørte melka til Kristiania eller solgte den til [[Jøndals melkeutsalg]] i [[Voldgata (Lillestrøm)|Voldgata]]. De mente at det var opplagt at et meieri i [[Lillestrøm]] ikke ville lønne seg.


==Ny meieribygning==
==Ny meieribygning==
Linje 23: Linje 23:


==Brann i 1937 – nye meieribygninger==
==Brann i 1937 – nye meieribygninger==
18. april i 1937 brant meieribygningen, og ny bygning i tre etasjer ble reist. Den ble for liten etter kort tid, og en utvidelse ble foretatt i 1948. Dette året ble Solheimsgata 3 kjøpt, og etter en lang og vanskelig prosess sto nytt meieri på 775 kvm ferdig i [[1953]]. Dette var i bruk til nedleggelsen i 1995.  
18. april i 1937 brant meieribygningen, og ny bygning i tre etasjer ble reist. Den ble for liten etter kort tid, og en utvidelse ble foretatt i 1948. Dette året ble [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 3 kjøpt, og etter en lang og vanskelig prosess sto nytt meieri på 775 kvm ferdig i [[1953]]. Dette var i bruk til nedleggelsen i 1995.  


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 31: Linje 31:


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Skedsmo kommune]]  
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]  
[[Kategori:Etableringer i 1891]]
[[Kategori:Etableringer i 1891]]
[[Kategori:Opphør i 1995]]
[[Kategori:Opphør i 1995]]
[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Meieri]]
{{f1}}
{{f1}}