Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Tillegg
m (Lenker og kategori.) |
(Tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}} | <onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}} | ||
'''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert i 1892 av de som eide | '''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert i 1892 av de som eide [[Måsan|Torvmosen]]: sagbrukseier [[A. O. Haneborg]], bestyrer [[Engebret Wessel]] på Haneborgs sagbruk og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der [[Lillestrøm kirke|kirken]] ligger i dag.</onlyinclude> | ||
Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved jernbanen. | Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved jernbanen. | ||
Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet Danskeboligene. | |||
Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og [[Migrasjon#Nordiske vandringer|tilreisende svensker]]. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 32 til 108 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig. | |||
I 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen fordi den var for ulønnsom. Eierne solgte deretter torvstikkingsområdet til | Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort. | ||
I 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen fordi den var for ulønnsom. Eierne solgte deretter torvstikkingsområdet til boligtomter. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie | *Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1979 | ||
*Skråmm, Wigo:[[Kjeldearkiv:Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|«Å sanke torv på Måsan i 1911.» I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986'']] | *Skråmm, Wigo:[[Kjeldearkiv:Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|«Å sanke torv på Måsan i 1911.» I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986'']] | ||
*Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962 | *Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962 | ||