Lillestrøm Torvstrøfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg, korr
(Tillegg)
(Tillegg, korr)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}}
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}}
'''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert i 1892 av de som eide [[Måsan|Torvmosen]]: sagbrukseier [[A. O. Haneborg]], bestyrer [[Engebret Wessel]] på Haneborgs sagbruk og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der [[Lillestrøm kirke|kirken]] ligger i dag.</onlyinclude>
'''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert i 1892 av de som eide [[Måsan|Torvmosen]]: sagbrukseier [[A. O. Haneborg]], bestyrer [[Engebret Wessel]] på [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Haneborgs sagbruk]] og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der [[Lillestrøm kirke|kirken]] ligger i dag.</onlyinclude>


Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved jernbanen.  
Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]].  


Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet Danskeboligene.   
Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet [[Danskeboligene]].   


Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og [[Migrasjon#Nordiske vandringer|tilreisende svensker]]. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 32 til 108 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig.
Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og [[Migrasjon#Nordiske vandringer|tilreisende svensker]]. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 24 til 305 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig.
En ikke helt fullstendig tabell viser blant annet torvstrøproduksjonen:
 
{| class="wikitable"
|-
!År
!Antall arbeidere
!Driftstid
!Produksjon
!Verdi
 
|-
|1892-1896
|18
|4 uker
|?
|Kr 1000
|-
|1896-1900
|16
|8 uker
|3700 m3
|Kr 6300
|-
|1901-1905
|39
|32 uker
|8000 m3
|Kr 13760
|-
|1906-1910
|16
|29 uker
|8000 m3
|Kr 12450
|-
|1911-1915
|14
|305 dager
|15000 baller
|Kr 25000
|-
|}
{{thumb|Arbeidere ved Lillestrøm Torvstrøfabrik.jpg|Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900}}
 
Det nederste bildet viser at også barn jobbet ved fabrikken. I kjeldearkivet kan en lese om tre søsken som jobbet med [[Kjeldearkiv: Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|torvtaking på Måsan]] i 1911.


Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.  
Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.  


I 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen fordi den var for ulønnsom. Eierne solgte deretter torvstikkingsområdet til boligtomter.
I 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen siden den var for ulønnsom. Eierne solgte torvstikkingsområdet til boligtomter.
 


==Litteratur==  
==Kilder og litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1979
*Amtmennenes femårsberetninger i perioden 1896-1915.
*Skråmm, Wigo:[[Kjeldearkiv:Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|«Å sanke torv på Måsan i 1911.» I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986'']]
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1979.
*Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962
*Skråmm, Wigo:[[Kjeldearkiv:Å sanke torv på Måsan i Lillestrøm i 1911|«Å sanke torv på Måsan Lillestrøm i 1911]]. I ''Lillestrømlingen 14/15 - 1986''.
*Wennevold, Hans: ''Lillestrøm sparebank gjennom 75 år''. Oslo 1962.


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
Linje 23: Linje 70:
[[Kategori:Opphør i 1932]]
[[Kategori:Opphør i 1932]]
[[Kategori:Torv]]
[[Kategori:Torv]]
[[Kategori:Torvstrøproduksjon]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer