Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Frivillige organisasjoner: Lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bygningskommunens administrasjon== | ==Bygningskommunens administrasjon== | ||
{{thumb|Representantskap Lillestrøm bygningskommune.jpg|Lillestrøm bygningskommunes representantskap i 1892. Sittende fra venstre stortingsmann Johan Thoresen og dr. Carl Bjurstedt. Stående fra venstre Brodshaug, Strand, bygningskommunens sekretær Edvard Paulsen og Petter Harstad}} | {{thumb|Representantskap Lillestrøm bygningskommune.jpg|Lillestrøm bygningskommunes representantskap i 1892. Sittende fra venstre stortingsmann Johan Thoresen og dr. Carl Bjurstedt. Stående fra venstre Brodshaug, Strand, bygningskommunens sekretær Edvard Paulsen og Petter Harstad}} | ||
Lillestrøm ble styrt av | Lillestrøm ble styrt av Bygnings- og reguleringskommisjonen, men politiske vedtak og bevilgninger måtte godkjennes av herredsstyret i [[Skedsmo kommune]]. Kommisjonen hadde fem medlemmer som ble valgt av huseierne hvert fjerde år, fra 1905 hvert tredje år. Bygningskommisjonen godkjente nye byggeplaner og førte tilsyn med byggearbeidene, og den besto av tre medlemmer. Ett av medlemmene fikk ansvar for ro og orden, og fungerte dermed som politimester. Et annet medlem var branninspektør, og sørget blant annet for at huseierne hadde nødvendige brannutstyr. | ||
Reguleringskommisjonen bestod av hele bygningskommisjonen og i tillegg to medlemmer som representerte huseierne. Den foreslo for bygningskommisjonen hvor nye gater skulle anlegges, og hvordan eldre gater kunne nyreguleres. | Reguleringskommisjonen bestod av hele bygningskommisjonen og i tillegg to medlemmer som representerte huseierne. Den foreslo for bygningskommisjonen hvor nye gater skulle anlegges, og hvordan eldre gater kunne nyreguleres. | ||
| Linje 147: | Linje 147: | ||
Spørsmålet om vannverk ble tatt opp i bygningskommunen i slutten av 1880-årene, og fra årsskiftet 1892-93 ble vannverket tatt i bruk. Det ble lagt en seks tommer tykk slange fra [[Demninger i Sagelva|Tårnfallet]] i Sagelva. Sagbrukseierne bidro ikke med midler til vannledning fordi brukene hadde innlagt vann fra Nitelva. For å dekke utgiftene tok bygningskommunen opp et lån på kr 50 000 fra [[Kongsberg Sølvverks Driftsfond]]. Noen av utgiftene til lånet ble dekket av huseierne som betalte en fast vannavgift, og ved at det ble solgt vann til jernbanen. | Spørsmålet om vannverk ble tatt opp i bygningskommunen i slutten av 1880-årene, og fra årsskiftet 1892-93 ble vannverket tatt i bruk. Det ble lagt en seks tommer tykk slange fra [[Demninger i Sagelva|Tårnfallet]] i Sagelva. Sagbrukseierne bidro ikke med midler til vannledning fordi brukene hadde innlagt vann fra Nitelva. For å dekke utgiftene tok bygningskommunen opp et lån på kr 50 000 fra [[Kongsberg Sølvverks Driftsfond]]. Noen av utgiftene til lånet ble dekket av huseierne som betalte en fast vannavgift, og ved at det ble solgt vann til jernbanen. | ||
Det ble satt opp | Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) | Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann. | ||
Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp fra blant annet en limfabrikk som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, stengte de vanninntaket i Tårndammen, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging. | Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp fra blant annet en limfabrikk som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, stengte de vanninntaket i Tårndammen, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging. | ||