Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
→Brannvesenet: KORR
(Korr, lenker) |
(→Brannvesenet: KORR) |
||
| Linje 157: | Linje 157: | ||
==Brannvesenet== | ==Brannvesenet== | ||
Et organisert brannvesen var nødvendig for et sted med tett trehusbebyggelse. Reglementet som forelå fra brannkommisjonen i 1883, ble godkjent ved kongelig resolusjon. Alle menn i alderen 16-60 år hadde plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året ble det holdt brannøvelser. De som ikke møtte opp, fikk bot. Brann ble varslet fra en klokke ved [[Dampskipskanalen|dampskipsbrygga]] og fra klokkene i [[Lillestrøm bedehus]]. Avhengig av husets størrelse fikk huseierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren ildstedene og pipene og kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. Feiermester [[G. A. Lundgren]] ble ansatt i [[1883]], og han skulle reingjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter. | Et organisert brannvesen var nødvendig for et sted med tett trehusbebyggelse. Reglementet som forelå fra brannkommisjonen i 1883, ble godkjent ved kongelig resolusjon. Alle menn i alderen 16-60 år hadde plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året ble det holdt brannøvelser. De som ikke møtte opp, fikk bot. Brann ble varslet fra en klokke ved [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|dampskipsbrygga]] og fra klokkene i [[Lillestrøm bedehus]]. Avhengig av husets størrelse fikk huseierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren ildstedene og pipene og kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. Feiermester [[G. A. Lundgren]] ble ansatt i [[1883]], og han skulle reingjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter. | ||
Brannfarlige hus, uvillige brannmannskaper og dårlig utstyr gjorde at brannvesenet kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Tandbergsaga]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)|Hans Tandbergs sag]] i 1882 og [[Lillestrøm Metodistkirke]] i 1902. | Brannfarlige hus, uvillige brannmannskaper og dårlig utstyr gjorde at brannvesenet kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Tandbergsaga]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)|Hans Tandbergs sag]] i 1882 og [[Lillestrøm Metodistkirke]] i 1902. | ||