Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Retta lenker
(→Offentlig og privat virksomhet: Lenker) |
(Retta lenker) |
||
| Linje 159: | Linje 159: | ||
Et organisert brannvesen var nødvendig for et sted med tett trehusbebyggelse. Reglementet som forelå fra brannkommisjonen i 1883, ble godkjent ved kongelig resolusjon. Alle menn i alderen 16-60 år hadde plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året ble det holdt brannøvelser. De som ikke møtte opp, fikk bot. Brann ble varslet fra en klokke ved [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|dampskipsbrygga]] og fra klokkene i [[Lillestrøm bedehus]]. Avhengig av husets størrelse fikk huseierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren ildstedene og pipene og kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. Feiermester [[G. A. Lundgren]] ble ansatt i [[1883]], og han skulle reingjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter. | Et organisert brannvesen var nødvendig for et sted med tett trehusbebyggelse. Reglementet som forelå fra brannkommisjonen i 1883, ble godkjent ved kongelig resolusjon. Alle menn i alderen 16-60 år hadde plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året ble det holdt brannøvelser. De som ikke møtte opp, fikk bot. Brann ble varslet fra en klokke ved [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|dampskipsbrygga]] og fra klokkene i [[Lillestrøm bedehus]]. Avhengig av husets størrelse fikk huseierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren ildstedene og pipene og kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. Feiermester [[G. A. Lundgren]] ble ansatt i [[1883]], og han skulle reingjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter. | ||
Brannfarlige hus, uvillige brannmannskaper og dårlig utstyr gjorde at brannvesenet kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Tandbergsaga]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)|Hans Tandbergs sag]] i 1882 og [[Lillestrøm Metodistkirke]] i 1902. | Brannfarlige hus, uvillige brannmannskaper og dårlig utstyr gjorde at brannvesenet kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Tandbergsaga]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)|Hans Tandbergs sag]] i 1882 og [[Lillestrøm Metodistmenighet|Lillestrøm Metodistkirke]] i 1902. | ||
===Storbrannen 1906=== | ===Storbrannen 1906=== | ||
| Linje 300: | Linje 300: | ||
==Offentlig og privat virksomhet== | ==Offentlig og privat virksomhet== | ||
{{thumb | Skysstasjon.jpg | Solheimsgata med Lillestrøm skysstasjon til venstre omkring 1910}} | {{thumb | Skysstasjon.jpg | Solheimsgata med Lillestrøm skysstasjon til venstre omkring 1910}} | ||
I 1860-årene drev [[madam Thrane]] restaurant på jernbanestasjonen, og kjøpmann [[Amund Hole]] knyttet en ølstue til butikken i det samme tiåret. I 1870-årene kom [[Selmers Spisekro]]. Da Lillestrøm fikk veiforbindelse med omverden i 1880, ble skysstasjonen som lå på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]] i Skedsmo, flyttet til Lillestrøm. Den fikk navnet [[Kjeldearkiv:Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino| Lillestrøm Skydsstation og Gjæstgiveri]], og var det første overnattingsstedet i byen. I [[1891]] overtok [[Lauritz Oftedahl]] skysstasjonen og gjestgiveriet, og omgjorde det til [[ | I 1860-årene drev [[madam Thrane]] restaurant på jernbanestasjonen, og kjøpmann [[Amund Hole]] knyttet en ølstue til butikken i det samme tiåret. I 1870-årene kom [[Selmers Spisekro]]. Da Lillestrøm fikk veiforbindelse med omverden i 1880, ble skysstasjonen som lå på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]] i Skedsmo, flyttet til Lillestrøm. Den fikk navnet [[Kjeldearkiv:Lillestrøm Skydsstation - hotell og kino| Lillestrøm Skydsstation og Gjæstgiveri]], og var det første overnattingsstedet i byen. I [[1891]] overtok [[Lauritz Oftedahl]] skysstasjonen og gjestgiveriet, og omgjorde det til [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)|Oftedahls Hotell]]. I tillegg fantes noen enkle losjihus, og ett av dem var [[Losjihuset Eli i Skrevet (Lillestrøm)|Losjihuset Eli i Skrevet]]. | ||
Tabellen nedenfor viser at infrastrukturen ble ytterligere utbygd ved at offentlige institusjoner ble opprettet. | Tabellen nedenfor viser at infrastrukturen ble ytterligere utbygd ved at offentlige institusjoner ble opprettet. | ||