Lillestrøm bygningskommune: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 177: Linje 177:
==Sagbruksindustrien==
==Sagbruksindustrien==


Sagbrukene hadde stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] og slept med dampslepebåter fra [[Fetsund lenser]]. Hjuldamperen [[D/S «Kong Haakon»]] var den første, senere kom [[D/S «Øieren»]] og deretter [[D/S «Kikut»]]. Fra sagbrukene var det gode transportmuligheter av trelast med jernbanen fordi det ble lagt [[industrispor]] inn til brukene. Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige som følge av de store endringene i jordbruket. Dessuten investerte borgere i Lillestrøm, blant annet fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden og jernbanen. Dette økte sagbruksvirksomheten i Lillestrøm. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene virker derfor kompliserte.
Sagbrukene hadde stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] og slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]]. Hjuldamperen [[D/S «Kong Haakon»]] var den første, senere kom [[D/S «Øieren»]] og deretter [[D/S «Kikut»]]. Fra sagbrukene var det gode transportmuligheter av trelast med jernbanen fordi det ble lagt [[industrispor]] inn til brukene. Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige som følge av de store endringene i jordbruket. Dessuten investerte borgere i Lillestrøm, blant annet fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden og jernbanen. Dette økte sagbruksvirksomheten i Lillestrøm. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene virker derfor kompliserte.


Tabell 4. Sagbruk i Lillestrøm
Tabell 4. Sagbruk i Lillestrøm
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer