Lillestrøm bygningskommune: Forskjell mellom sideversjoner

==Kloakkanlegg==

I lokalavisa [[Akershus-Budstikken]] stod det 22. juli 1897 at kloakken stanket over hele Lillestrøm. Kloakken rant i åpne renner, og binger med avfall stod ute i gatene. Søpla hopet seg opp fordi det ikke fantes offentlig søppelplass der folk kunne kvitte seg med avfallet. Sommeren 1897 luktet det så ille at amtmannen grep inn og påpekte at det var bygningskommunens ansvar å legge kloakken i lukkede rør. Bygningskommunen vedtok forskrifter om kloakkanlegg som Skedsmo herredsstyre godkjente. I 1902 kunne ikke denne saken vente lenger, og bygningskommunen søkte Skedsmo kommune om kr 15 000 til anlegget, men også her var motstanden stor mot å bevilge penger til Lillestrøm. Herredsstyret bevilget kr 3000 etter at saken hadde vært oppe flere ganger, og med et knapt flertall ble det i 1906 bevilget nye 5000 kroner. Dette var ikke nok, og anleggsomkostningene ble dekket av midler fra huseiere og [[Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm]].  

Det meste av anleggsarbeidet foregikk etter jul i vinterhalvåret. Da gikk mange sagbruksarbeidere ledige, og arbeid på kloakkanlegget sikret dem inntekt. Dermed sparte Skedsmo kommune midler til [[fattigunderstøttelse]]. Siden det ikke ble arbeidet sammenhengende, og siden bevilgningene kom med ujevne mellomrom, tok det tid å legge kloakk. Flere steder i Lillestrøm hadde ikke tilfredsstillende kloakkanlegg da tettstedet ble egen kommune i 1908, og først i 1920-årene var anlegget bygd ut.