Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
==Gater og veier == | ==Gater og veier == | ||
Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Torvmosen fra [[Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet Storgata. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid. | Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Torvmosen fra [[Fetveien (Lillestrøm)|Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet Storgata. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid. | ||
Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge gater i Lillestrøm. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes i Lillestrøm, var tråkk eller gangstier. I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. {{thumb|Storgata i Lillestrøm.jpg|Storgata i vårløsninga i 1895}} | Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge gater i Lillestrøm. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes i Lillestrøm, var tråkk eller gangstier. I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. {{thumb|Storgata i Lillestrøm.jpg|Storgata i vårløsninga i 1895}} | ||
| Linje 342: | Linje 342: | ||
Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)|Sørum skole]] ferdig. | Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)|Sørum skole]] ferdig. | ||
I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektigene, kjøpmennene, lærerne og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i herredsstyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922. | I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektigene, kjøpmennene, lærerne og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i herredsstyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922. | ||
I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en | I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en | ||