291 440
redigeringer
m
utvalg
m (f1) |
m (utvalg) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
}} | }} | ||
'''[[Lillestrøm kirke]]''' ble bygd i basilikastil i [[1935]], og den vakte oppmerksomhet med sin moderne form. | <onlyinclude>'''[[Lillestrøm kirke]]''' ble bygd i basilikastil i [[1935]], og den vakte oppmerksomhet med sin moderne form. </onlyinclude> | ||
==Uenighet om å bygge kirke== | ==Uenighet om å bygge kirke== | ||
20 år før kirken ble bygd, kom spørsmålet om å bygge kirke opp i [[Lillestrøm herredsstyre]]. [[Lillestrøm bedehus]] som ble brukt til kirke fra 1878, ble nå for lite, særlig ved konfirmasjon og andre større høytider. Arbeiderpartiet som hadde flertall i herredsstyret, ble splittet i kirkebyggsaken av ideologiske grunner, men flertallet gikk inn for å bygge kirke. Høyre og Venstre ville prioritere nytt kirkebygg. | <onlyinclude>20 år før kirken ble bygd, kom spørsmålet om å bygge kirke opp i [[Lillestrøm herredsstyre]]. [[Lillestrøm bedehus]] som ble brukt til kirke fra 1878, ble nå for lite, særlig ved konfirmasjon og andre større høytider. Arbeiderpartiet som hadde flertall i herredsstyret, ble splittet i kirkebyggsaken av ideologiske grunner, men flertallet gikk inn for å bygge kirke. Høyre og Venstre ville prioritere nytt kirkebygg. </onlyinclude> | ||
==Og uenighet om plasseringen== | ==Og uenighet om plasseringen== | ||
I 1914 tilbød [[Lillestrøm torvstrøfabrikk]] kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra [[Hans Sørensen]], eieren av [[Vestre Sørum]] gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata. | <onlyinclude>I 1914 tilbød [[Lillestrøm torvstrøfabrikk]] kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra [[Hans Sørensen]], eieren av [[Vestre Sørum]] gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata.</onlyinclude> | ||
Tomtetilbudene skapte uenighet både i herredsstyret og i befolkningen om hvor kirken skulle plasseres, og debattene var mange og harde. Saken kom opp i herredsstyret flere ganger blant annet fordi amtmannen påpekte formelle feil i behandlingen og pga av splittelsen i Arbeiderpartiet. Med 16 mot 11 stemmer gikk herredsstyret 9. mai 1914 inn for Hans Sørensens tomt på Nesa. | Tomtetilbudene skapte uenighet både i herredsstyret og i befolkningen om hvor kirken skulle plasseres, og debattene var mange og harde. Saken kom opp i herredsstyret flere ganger blant annet fordi amtmannen påpekte formelle feil i behandlingen og pga av splittelsen i Arbeiderpartiet. Med 16 mot 11 stemmer gikk herredsstyret 9. mai 1914 inn for Hans Sørensens tomt på Nesa. | ||