Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:37
, 31. mai 2023Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Lillestrøm everks avdeling.jpg|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]]. | {{thumb|Lillestrøm everks avdeling.jpg|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]]. | ||
Fra 1909 hadde [[Lillestrøm | Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]].</onlyinclude> | ||
14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet]. | 14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene. | En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene. | ||
I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]]. | I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]]. | ||
I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref> | I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref> | ||
| Linje 133: | Linje 133: | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kraftverk]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||