Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 13:33
, 7. mar. 2013Korr
(Korr) |
(Korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I 1908 henvendte [[A/S Glommen Træsliberi]] seg til [[Lillestrøm kommune]] om kjøp av elektrisk kraft. Kommunestyret ønsket først å utrede spørsmålet, og saken kom opp flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm i en periode på 12 år. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid| kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i Storgata. | I 1908 henvendte [[A/S Glommen Træsliberi]] seg til [[Lillestrøm kommune]] om kjøp av elektrisk kraft. Kommunestyret ønsket først å utrede spørsmålet, og saken kom opp flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm i en periode på 12 år. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid| kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i Storgata. | ||
14. desember kunne noen privathus i Storgata, Torvgata, Voldgata og Kirkegata slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i Torvgata, Voldgata og Kirkegata. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at | 14. desember kunne noen privathus i Storgata, Torvgata, Voldgata og Kirkegata slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i Torvgata, Voldgata og Kirkegata. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm her] | ||
[[Lillestrøm Cellulosefabrik]] hadde fra 1909 kjøpt elektrisk kraft fra Glommen Træsliberi, og dette smittet. Elektrisiteten ble innledningen til | [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] hadde fra 1909 kjøpt elektrisk kraft fra Glommen Træsliberi, og dette smittet. Elektrisiteten ble innledningen til en oppblomstring av industri og handel i kommunen. </onlyinclude> | ||
==Avisene engasjerte seg== | ==Avisene engasjerte seg== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Everkets styre== | ==Everkets styre== | ||
Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på | Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på fem medlemmer. Fire ble valgt av kommunestyret og det femte av elektrisitetsverkets arbeidere og funksjonærer. Det ble ansatt en bokholder og på verkets lager en funksjonær. Everkets første bestyrer ble kommuneingeniør Harald Meyer som i flere år hadde ivret for everksaka. | ||
==Det eldste anlegget== | ==Det eldste anlegget== | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til Solheimsgata 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]]. | I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til Solheimsgata 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]]. | ||
I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig | I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref> | ||
==Trettiåra== | ==Trettiåra== | ||
Det var stor arbeidsløshet i Lillestrøm i 1930-åra. For å avhjelpe noe av nøden ble det årlig bevilget pengebeløp fra everket til utdeling blant arbeidsledige, og noen fikk | Det var stor arbeidsløshet i Lillestrøm i 1930-åra. For å avhjelpe noe av nøden ble det årlig bevilget pengebeløp fra everket til utdeling blant arbeidsledige, og noen fikk ettergitt strøm- og installasjonsregninger. Strømprisene ble satt ned med 10 % i 1931, 1932 og 1934. | ||
Til tross for dette fortsatte everket å ekspandere. Fram til 1940 ble det i seks gater satt opp nye trafokiosker, foretatt utvidelser av kabelnettet og montert gatelykter. | Til tross for dette fortsatte everket å ekspandere. Fram til 1940 ble det i seks gater satt opp nye trafokiosker, foretatt utvidelser av kabelnettet og montert gatelykter. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Overskuddet det første driftsåret 1912-1913 var på 6582 kroner, 10 år senere på 44 056 og 10 år deretter igjen 45 423.<ref>Nordanger 1933 s. 106</ref> Sjøl om mye gikk til kommunekassa, la everket opp fond som skulle benyttes til å møte den framtidige utviklingen. | Overskuddet det første driftsåret 1912-1913 var på 6582 kroner, 10 år senere på 44 056 og 10 år deretter igjen 45 423.<ref>Nordanger 1933 s. 106</ref> Sjøl om mye gikk til kommunekassa, la everket opp fond som skulle benyttes til å møte den framtidige utviklingen. | ||
Oversikten nedenfor viser at everkets bidrag til kommunen i 1932 var på kr | Oversikten nedenfor viser at everkets bidrag til kommunen i 1932 var på kr 199 233. <ref>Nordanger 1933 s. 106</ref> | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
==Uavhengig av kommunen== | ==Uavhengig av kommunen== | ||
Kommuneingeniøren hadde vært everkets bestyrer fra 1911 til 1938, men 13. januar 1938 ble | Kommuneingeniøren hadde vært everkets bestyrer fra 1911 til 1938, men 13. januar 1938 ble administrasjonen uavhengig av kommuneingeniøren, og det ble ansatt en elektroutdannet driftsbestyrer, [[Reidar Quamme]]. Da den nye [[Lillestrøm brannstasjon]] kom i 1943, leide everket lokaler der til kontor, utsalg og målerverksted. | ||
==Den tyske okkupasjonen merkbar for everket== | ==Den tyske okkupasjonen merkbar for everket== | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
==Transport== | ==Transport== | ||
Første bilen ble anskaffet 1946, og det var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble døpt | Første bilen ble anskaffet 1946, og det var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble døpt ''Blå Maria''. Før den kom, ble det benyttet hestetransport, drakjerrer og kjelker. Everket var det første i distriktet med hydraulisk plattformbil til bruk ved arbeid i høyden, og den kom i 1961. Like etter kom radiotelefon og servicevogn til installasjonsavdelingen. | ||
==Flomperiodene== | ==Flomperiodene== | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
==Everksbutikk== | ==Everksbutikk== | ||
I 1953 etablerte everket egen everksbutikk. Den utviklet seg | I 1953 etablerte everket egen everksbutikk. Den utviklet seg til en forretning som tilbød det meste av elektriske utstyrsvarer. I tillegg til salg stod butikken for utleie og drift av høyttaleranlegg ved større frilufts- og innendørsarrangementer i Lillestrøm. | ||
==Julegata i Lillestrøm== | ==Julegata i Lillestrøm== | ||