Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>

Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]].</onlyinclude>

==Everkets styre==

Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på fem medlemmer. Fire ble valgt av kommunestyret og det femte av elektrisitetsverkets arbeidere og funksjonærer. Det ble ansatt en bokholder og på verkets lager en funksjonær. Everkets første bestyrer ble kommuneingeniør Harald Meyer som i flere år hadde ivret for everksaka.

Everkets første styre:

*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]] (formann)

   

I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>

Som en følge av utviklinga økte arbeidsstokken. Den besto nå av en overmontør, fem montører og tre læregutter.  

|-

|}

Etter et sammenbrudd i kabelnettet midt i julestria i 1934 ble det utarbeidet en ny kabelplan, og den ble fullført i 1940.

==Den tyske okkupasjonen merkbar for everket==

Okkupasjonsmakta påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)|Nittedalsgata]] og øke kapasiteten til [[Kjeller flyplass]]. Strømrasjoneringen fra 1. november 1941 medførte et betydelig merarbeid for everket. Strømmen ble ofte stengt både for industrien og vanlige abonnenter, og dette førte særlig til problemer for industriproduksjonen. Under hele krigen var det rasjonering, installasjonsavdelingen manglet materialer og anleggssektoren fikk mange vansker. Lavtspentnettet ble nedslitt. Likevel gikk driftsregnskapet i overskudd pga den begrensede muligheten til nyinvestering i anleggene. Overskuddet ble samlet i et driftsfond som ved krigens slutt var på 824 569 kroner. Driftsbestyrer [[Reidar Quamme]] ble arrestert av tyskerne for illegalt arbeid.

==Åra etter krigen==

Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på [[Nesa]] sto ferdig i [[1952]].

Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.

==Transport==

==Julegata i Lillestrøm==

Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Qvamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut. Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.  

==Forbruket==