Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om kjøp av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i Storgata.

==Trettiåra==

Det var stor arbeidsløshet i Lillestrøm i 1930-åra. For å avhjelpe noe av nøden ble det årlig bevilget pengebeløp fra everket til utdeling blant arbeidsledige, og noen fikk ettergitt strøm- og installasjonsregninger. Strømprisene ble satt ned med 10 % i 1931, 1932 og 1934.

==Uavhengig av kommunen==

Kommuneingeniøren hadde vært everkets bestyrer fra 1911 til 1938, men 13. januar 1938 ble administrasjonen uavhengig av kommuneingeniøren, og det ble ansatt en elektroutdannet driftsbestyrer, [[Reidar Quamme]]. Da den nye [[Lillestrøm brannstasjon]] kom i 1943, leide everket lokaler der til kontor, utsalg og målerverksted.

Okkupasjonsmakta påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i Nittedalsgata og øke kapasiteten til [[Kjeller flyplass]]. Strømrasjoneringen fra 1941 skaffet everket betydelig merarbeid. Strømmen ble avstengt visse perioder, og dette førte til problemer både for industrien og andre abonnenter. Under hele krigen var det rasjonering, installasjonsavdelingen manglet materialer og anleggssektoren fikk mange vansker. Driftsbestyrer [[Reidar Quamme]] ble arrestert av tyskerne for illegalt arbeid. Likevel gikk driftsregnskapet i overskudd pga den begrensede muligheten til nyinvestering i anleggene. Overskuddet ble samlet i et driftsfond som ved krigens slutt var på 824 569 kroner.  

Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte omlegges pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon på Nesa var påkrevet, og denne sto ferdig i 1952.

Første bilen ble anskaffet 1946, og det var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble døpt ''Blå Maria''. Før den kom, ble det benyttet hestetransport, drakjerrer og kjelker. Everket var det første i distriktet med hydraulisk plattformbil til bruk ved arbeid i høyden, og den kom i 1961. Like etter kom radiotelefon og servicevogn til installasjonsavdelingen.  

I 1953 etablerte everket egen everksbutikk. Den utviklet seg til en forretning som tilbød det meste av elektriske utstyrsvarer. I tillegg til salg stod butikken for utleie og drift av høyttaleranlegg ved større frilufts- og innendørsarrangementer i Lillestrøm.

*1971-????:  Ingeniør Finn Bigum

I 1960-åra ble det foreslått å slå sammen nabokraftverk for å få større enheter i kraftforsyninga. Kykkelsrud kraftverk som gikk inn i Hafslund, og som hadde levert kraft til Lillestrøm gjennom A/S Glommen Træsliperi, sluttet å levere strøm til everket i 1974. [[Akershus Elektrisitetsverk]] overtok kraftleveringa til Lillestrøm.

==Kilder og litteratur==