291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon|[[ | <onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon.|[[Akershusbasen]]|1900}} | ||
{{thumb| Lillestrom st flom 1910 NSB.jpg| | {{thumb| Lillestrom st flom 1910 NSB.jpg|Lillestrøm stasjon under flommen 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen.|Peder Westbye.}} | ||
'''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS | '''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS «Strømmen»]] som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyeren]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | ||
Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en [[stasjonsby]] og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en [[stasjonsby]] og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Stasjonen flyttes over elva== | ==Stasjonen flyttes over elva== | ||
{{thumb|Lille Strøm Station.jpg|Bildet er tatt omkring 1880, dvs. ca 20 år etter at Lille Strøm Station i Rælingen ble nedlagt. Det gir likevel et inntrykk av stasjonsanlegget. Til venstre våningshuset på Lille Strøm gård.}}Etter forslag fra skogeiere i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Stortinget vedtok i 1857 at banen, som fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], skulle ta av fra Hovedbanen ved Lille Strøm stasjon. Ettersom det ikke var plass til et spordele der, valgte man å legge det til den andre sida av Nitelva. Stasjonen ble også flyttet, og det ble reist ny stasjonsbygning, lokomotivstall, vognskur og bygninger til ved, kull og vann.<ref>Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe</ref>. Dessuten ble det anlagt et lite gassverk for at stasjonen skulle få belysning. Anlegget sto ferdig i 1862, og det var de samme arkitektene som tegnet den nye stasjonsbygningen. Sporene ble knyttet sammen med en gangbro. | {{thumb|Lille Strøm gård.png|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.|[[Norsk Folkemuseum]]|1927}} | ||
{{thumb|Lille Strøm Station.jpg|Bildet er tatt omkring 1880, dvs. ca 20 år etter at Lille Strøm Station i Rælingen ble nedlagt. Det gir likevel et inntrykk av stasjonsanlegget. Til venstre våningshuset på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]].|Akershusbasen.}}Etter forslag fra skogeiere i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Stortinget vedtok i 1857 at banen, som fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], skulle ta av fra Hovedbanen ved Lille Strøm stasjon. Ettersom det ikke var plass til et spordele der, valgte man å legge det til den andre sida av Nitelva. Stasjonen ble også flyttet, og det ble reist ny stasjonsbygning, lokomotivstall, vognskur og bygninger til ved, kull og vann.<ref>Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe</ref>. Dessuten ble det anlagt et lite gassverk for at stasjonen skulle få belysning. Anlegget sto ferdig i 1862, og det var de samme arkitektene som tegnet den nye stasjonsbygningen. Sporene ble knyttet sammen med en gangbro. | |||
{{thumb|Personalet ved Lillestrøm jernbanestasjon 1865.jpg|Åtte av de ansatte ved Lillestrøm stasjon i 1865. Sittende fra venstre: stasjonsmester A. Sørlie, formann M. Hagen, overkonduktør A. Nilsen, kontorist M. Sørensen. Stående fra venstre: underkonduktør O. Jensen, portør A. Bredesen, portør G. Johansen og portør Peter Hansen. Bildet er fra Jernbanemuseet på Hamar.}} | {{thumb|Personalet ved Lillestrøm jernbanestasjon 1865.jpg|Åtte av de ansatte ved Lillestrøm stasjon i 1865. Sittende fra venstre: stasjonsmester A. Sørlie, formann M. Hagen, overkonduktør A. Nilsen, kontorist M. Sørensen. Stående fra venstre: underkonduktør O. Jensen, portør A. Bredesen, portør G. Johansen og portør Peter Hansen. Bildet er fra Jernbanemuseet på Hamar.}} | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
==Dobbeltspor i 1903== | ==Dobbeltspor i 1903== | ||
Allerede i 1870-åra var gods- og passasjertrafikken mellom hovedstaden og Lillestrøm så stor at spørsmålet om dobbeltspor på denne 21 km lange strekningen meldte seg. I 1897 ble det vedtatt å legge et ekstra spor for gods gjennom Loelvdalen, og dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm 1. oktober 1903. | Allerede i 1870-åra var gods- og passasjertrafikken mellom hovedstaden og Lillestrøm så stor at spørsmålet om dobbeltspor på denne 21 km lange strekningen meldte seg. I 1897 ble det vedtatt å legge et ekstra spor for gods gjennom Loelvdalen, og dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm 1. oktober 1903. | ||
{{thumb|Baneaebeidere 1925.jpg|Banearbeidere ved Lillestrøm stasjon i 1925.}} | {{thumb|Baneaebeidere 1925.jpg|Banearbeidere ved Lillestrøm stasjon i 1925.|Akershusbasen.}} | ||
==Trafikknutepunktet Lillestrøm== | ==Trafikknutepunktet Lillestrøm== | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.}} | {{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.|Akershusbasen.}} | ||
I [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | I [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
===Rutebilstasjonen=== | ===Rutebilstasjonen=== | ||
{{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen.}} | {{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen.|Akershusbasen.}} | ||
Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | ||
| Linje 54: | Linje 55: | ||
Sentralen fikk konkurranse fra blant annet [[Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral]] som annonserte at de kjørte hele døgnet og for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes piratdrosjer som også underbød de faste sjåførene. Senere flyttet drosjesentralen til tomten mellom jernbanestasjonen og [[Lillestrøm bussterminal|Rutebilstasjonen]]. | Sentralen fikk konkurranse fra blant annet [[Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral]] som annonserte at de kjørte hele døgnet og for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes piratdrosjer som også underbød de faste sjåførene. Senere flyttet drosjesentralen til tomten mellom jernbanestasjonen og [[Lillestrøm bussterminal|Rutebilstasjonen]]. | ||
{{thumb|Lillestrøm-kart 1886.jpg|Kartet viser innfartsårene til stasjonen.}} | {{thumb|Lillestrøm-kart 1886.jpg|Kartet viser innfartsårene til stasjonen.Kilde: Hals I 1979.}} | ||
===Lastebiltransport=== | ===Lastebiltransport=== | ||
Lastebilnæringen vokste fram som følge av godstransporten med toget og veksten i næringslivet både i [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] kommuner, og flere transportfirma ble etablert. | Lastebilnæringen vokste fram som følge av godstransporten med toget og veksten i næringslivet både i [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] kommuner, og flere transportfirma ble etablert. | ||
| Linje 81: | Linje 82: | ||
==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ||
23. november 1944 utførte [[Osvald-gruppa]] en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: Karl Olsen | 23. november 1944 utførte [[Osvald-gruppa]] en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: [[Karl Delbek (1892–1944)|Karl Olsen Delbek]], og [[Jens Leonard Pettersen (1896–1944)|Jens Leonard Pettersen]]. I tillegg ble én mann alvorlig skadet. Ifølge Karl Delbekks sønn var sprengningen helt forgjeves ettersom pensene/sporvekslene kunne stilles om ved hjelp av et spett. | ||
{{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.}} | {{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.|Skedsmo kommune.}} | ||
I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | ||
«2 stillverk ble sprengt i luften. Aksjonen ble heldig gjennomført tross sterk tysk bevoktning. På tross av alarm som ble gitt 13 og 4 min. før eksplosjonen, var det 2 mann av jernbanepersonalet som enten ikke har hørt «alarm» eller ikke tatt denne alvorlig, og som ble drept.» | «2 stillverk ble sprengt i luften. Aksjonen ble heldig gjennomført tross sterk tysk bevoktning. På tross av alarm som ble gitt 13 og 4 min. før eksplosjonen, var det 2 mann av jernbanepersonalet som enten ikke har hørt «alarm» eller ikke tatt denne alvorlig, og som ble drept.» | ||
| Linje 120: | Linje 121: | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
[[Kategori: Kongsvingerbanen]] | [[Kategori:Kongsvingerbanen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gardermobanen]] | ||
[[Kategori: | |||
[[ | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori: Etableringer i 1854]] | [[Kategori: Etableringer i 1854]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1862]] | [[Kategori: Etableringer i 1862]] | ||