Lillestrøm stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

==Stasjonen flyttes over elva==

{{thumb|Lille Strøm Station.jpg|Bildet er tatt omkring 1880, dvs. ca 20 år etter at Lille Strøm Station i Rælingen ble nedlagt. Det gir likevel et inntrykk av stasjonsanlegget. Til venstre våningshuset på Lille Strøm gård.}}Etter forslag fra skogeiere i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Stortinget vedtok i 1857 at banen, som fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], skulle ta av fra Hovedbanen ved Lille Strøm stasjon. Ettersom det ikke var plass til et spordele der, valgte man å legge det til den andre sida av Nitelva. Stasjonen ble også flyttet, og det ble reist ny stasjonsbygning, lokomotivstall, vognskur og bygninger til ved, kull og vann.<ref>Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe</ref>. Dessuten ble det anlagt et lite gassverk for at stasjonen skulle få belysning. Anlegget sto ferdig i 1862, og det var de samme arkitektene som tegnet den nye stasjonsbygningen. Sporene ble knyttet sammen med en gangbro.

Det var mer hensiktsmessig å legge stasjonen i nærheten av tømmeropplagene på den andre sida av Nitelva. Sidespor til de to brukene som allerede fantes, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], ble lagt for å frakte planker og bord for utskipning i hovedstaden. Dessuten var det naturlig at stasjonen lå i nærheten av denne nye sagbruksindustrien som var etablert før Kongsvingerbanen ble åpnet. Reguleringen av Øyeren gjorde det dessuten sikrere å anlegge mer industri på ved Nitelvas bredder, og flere [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] ble reist kort tid etter.

==Dobbeltspor i 1903==

Allerede i 1870-åra var gods- og passasjertrafikken mellom hovedstaden og Lillestrøm så stor at spørsmålet om dobbeltspor på denne 21 km lange strekningen meldte seg. I 1897 ble det vedtatt å legge et ekstra spor for gods gjennom Loelvdalen, og dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm 1. oktober 1903.

==Trafikknutepunktet Lillestrøm==

===Rutebilstasjonen===

Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]].  I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden.  

Sentralen fikk konkurranse fra blant annet [[Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral]] som annonserte at de kjørte hele døgnet og for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes piratdrosjer som også underbød de faste sjåførene. Senere flyttet drosjesentralen til tomten mellom jernbanestasjonen og [[Lillestrøm bussterminal|Rutebilstasjonen]].

===Lastebiltransport===

Lastebilnæringen vokste fram som følge av godstransporten med toget og veksten i næringslivet både i [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] kommuner, og flere transportfirma ble etablert.

==Elektrisk jernbane fra 1927==

Strekningen Oslo-Lillestrøm ble elektrisk 12. juli 1927, og inntil 1951 var Lillestrøm endestasjon for den elektriske togdriften. Da også Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953, var det slutt med å bytte fra elektrisk lokomotiv til damplokomotiv på Lillestrøm. Tidsforskjellene ble merkbare. Ved at reisetida ble redusert med 20 minutter, gjenerobret jernbanen så godt som hele lokaltrafikken mellom Oslo og Lillestrøm etter to år. Dette var atskillig kortere tid enn den bussene brukte.

==Ny stasjonsbygning i 1934==