Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| navn = Linderud | | navn = Linderud | ||
| bilde = Linderud gård hovedbygning2.JPG | | bilde = Linderud gård hovedbygning2.JPG | ||
| bildetekst = Hovedbygningen med deler av parken. {{byline|Helge | | bildetekst = Hovedbygningen med deler av parken. {{byline|Helge Høifødt|2008}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = [[Middelalderen]] | | førstnevnt = [[Middelalderen]] | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. Den ble solgt til private i 1673, og fra 1697 da den ble overtatt av trelasthandler og rådmann [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) som startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og dette har siden vært eid av hans etterslekt. | Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. Den ble solgt til private i 1673, og fra 1697 da den ble overtatt av trelasthandler og rådmann [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) som startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og dette har siden vært eid av hans etterslekt. | ||
I 1713 ble gården overtatt av hans sønn [[Erich Mogensøn]] (1687-1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen på gården og anla hagen og trolig ble også | I 1713 ble gården overtatt av hans sønn [[Erich Mogensøn]] (1687-1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen på gården og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet. | ||
Gården ble utviklet til et herresete av hans sønn [[Mogens Larsen Monsen]] i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som arvet gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. | Gården ble utviklet til et herresete av hans sønn [[Mogens Larsen Monsen]] i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som arvet gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Hovedbygningen == | == Hovedbygningen == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg|Hovedbygningen og | {{thumb|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg|Hovedbygningen og hagen.|[[Nasjonalbiblioteket]]1898}} | ||
== | == Hagen == | ||
Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid. | |||
Hagens hovedparti er terassehagen foran hovedbygningen mot sør. Den har fire terrasser med samme bredde som bygningen og er anlagt symmetrisk. Nedenfor den fjerde terrassen er en rundt 70 m lang og smal speildam eller kanal. | |||
Terrassehagen avgrenses mot øst av linde- og lønnetrær og en hasselhekk, og mot vest av en 120 meter lang hasseltunnel som kroner en mektig skrårampe. Parterrehagen på vestsiden av tunet var det første hageanlegget, men det er ikke kjent hvordan dette var utstyrt eller beplantet. Den ligger på en rettvinklet terrasse, skilt fra tunet av en støttemur. Den ligger nå som plen med et basseng i midten. | |||
Øst for terrassehagen og sør for parterrehagen lå frukt- og nyttehagen. | |||
I hagelitteraturen fra 1915 omtales hagen som «det interessanteste og bedst vedlikeholdte gamle haveanlæg i Kristianias omeng». | |||
Hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 30. november 1961. | |||
== Idag == | == Idag == | ||
| Linje 50: | Linje 61: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Alle bildene er fra ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'' | Alle bildene er fra ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen''. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
No-nb digibok 2008101000005 0095 1.jpg|Eier 1713–1742: [[Erich Mogensøn]] (1687-1742). | No-nb digibok 2008101000005 0095 1.jpg|Eier 1713–1742: [[Erich Mogensøn]] (1687-1742). | ||
| Linje 57: | Linje 68: | ||
No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg|Fra hagen, med hovedbygningen bak. | No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg|Fra hagen, med hovedbygningen bak. | ||
No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg|Lindealléen. | No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg|Lindealléen. | ||
No-nb digibok 2008101000005 0207 1.jpg|Hvedbygningen med deler av | No-nb digibok 2008101000005 0207 1.jpg|Hvedbygningen med deler av hagen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 72: | Linje 83: | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Hager]] | |||
[[Kategori:Museene i Akershus]] | [[Kategori:Museene i Akershus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||