Linderud (gård i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hei på deg! Denne siden heter Linderud (gård i Oslo)

Linderud
Linderud gård hovedbygning2.JPG
Hovedbygningen mot sør med deler av parken.
Foto: Helge Høifødt (2008).
Først nevnt: Middelalderen
Kommune: Oslo
Gnr.: 88
Bnr: 1
Type: Matrikkelgård, herregård
Gateadresse: Trondheimsveien 319
Postnummer: 0593 Oslo

Lindeberg er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319.

Historie

Navnet kommer fra gammel form Lindaruð og er avledet fra trenavnet lind.

Gården nevnes i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antatt fra 1390 var den eid av Hovin præbende ved Domkirken, og var således kirkegods. Gården ble krongods etter reformasjonen og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til Peder Griffenfeld og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til Ulrik Frederik Gyldenløve i skjøte av 28. mars 1678.

Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i Christiania og assessor ved Overhoffretten Laurits Jacobsen, som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i Groruddalen, og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.

28. februar 1713 ble gården skjøtet over til hans sønn Erich Mogensøn (1687–1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen i utmurt bindingsverk på gården i 1714 og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.

Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn Mogens Larsen Monsen som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.

Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn Haagen Mathiesen (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i 1809 og drev gården fram til han flyttet til København i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

I 1771 hadde Linderud husmannsplassene Smedplassen, Linderudplassen, Mellemplassen og Bonebekken (Bonebechen).

Lunden gård, bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kiskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av Lunden kloster.

Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært Eidsvoll Verk, og den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.

Andre verdenskrig

Junkers 52 tremotors passasjer- og transportfly brukte flystripen på Linderud

Under andre verdenskrig ble store deler av gårdsanlegget rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, men av ukjent grunn ble hovedhuset ikke rekvirert. Alle uthusene ble benyttet til innkvartering av soldater, og hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset.

Linderudsletta, som da var jordet nærmest Trondheimsveien, ble anlagt som feltflyplass og reserveflyplass for Fornebu. Flyene landet og tok av på gressletta som ble forsterket med jernnetting. De store kombinerte passasjer- og transportflyene Junkers Ju-52 benyttet flystripen, men det var ikke stor trafikk på denne. Også Hirdens Flykorps drev øvelsesflygning med seilfly på flystripa.

Etter frigjøringen ble mannskaper fra Milorg forlagt på gården.

Hovedbygningen

Nordsiden av hovedbygningen med svalgang langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1898).

Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i utmurt bindingsverk i hollandsk tegl. Rundt 1750 ble det satt inn nye vinduer og bygningen ble gulmalt. Rundt 1770 fikk ballsalen nye veggmalerier. Bygningen ble påbygget i 1809 med sidefløyen som tjenerfløy i tre etasjer i panelt, utmurt bindingsverk. Samtidig ble hovedfløyen ble forlenget 2,8 m og hvitkalket.

I 1835 ble det bygget nye uthus etter en stor brann og i 1840-årene ble bygningen ombygget ved at takgesimsen hevet og bygningen ble panelt med liggende tosidig panel og etter hvert gulmalt. Det ble satt inn nye vinduer og støpejernsøyler i svalgangen.

Under hele bygningskomplekset er det en gråsteinskjeller med vegger av pusset mur, og kjelleren har full fasade på sørsiden mot hagen. Langs fasaden på nordsiden på hovedbygningen er det en énetasjes svalgang som i hver ende avgrenses av et lite bislag.

Begge fløyene har store råloft med små vinduer i kneveggen, etter forbilde av Det kongelige slott, og begge fløyene har valmtak som er tekket med sort glassert enkelkrum tegl.

I 1876 ble det bygget et nytt fjøs i teglstein. I 1880-årene ble det også bygget en ny glassveranda mot hagen i sør og et nytt inngangsparti. Fjøset ble utvidet i 1895–1897.

I 1914 var det en ny ombygging da det ble bygget en glassveranda mot vest, inngangsparti og søyler mot gårdsplassen, hall over to etasjer og endringer i interiørene. I 1923 ble stallfløyen revet og erstattet med nybygg. I årene 1933-1934 ble det innredet leilighet over to etasjer i fløybygningen for gårdsbestyreren.

Etter restaurering i 1950-årene fikk fasaden et blandet preg av empirestil og barokk, særlig ved at vinduene i hovedbygningen er tilbakeført til smårutete 1700-talls typer med to fag á ti ruter, men sidefløyen har tilsvarende nye, koblete vinduer i empirestil med to fag á tre ruter.

Hagen

Gården sett mot nord, med Trondheimsveien og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).
Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.

Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.

Hagens hovedparti er terassehagen foran hovedbygningen mot sør. Den har fire terrasser med samme bredde som bygningen og er anlagt symmetrisk. Terrassene har plener, grusganger, bed, en stor eplehage og nedenfor den fjerde terrassen er en rundt 70 m lang og smal speildam eller kanal og en lang lindehall hvor trærne var klippet slik at løvverket om sommeren lager et tak over veien så man kunne spasere i skyggen selv om solen skinte.

Terrassehagen avgrenses mot øst av linde- og lønnetrær og en hasselhekk, og mot vest av en 120 meter lang hasseltunnel som kroner en mektig skrårampe. Parterrehagen på vestsiden av tunet var det første hageanlegget, men det er ikke kjent hvordan dette var utstyrt eller beplantet. Den ligger på en rettvinklet terrasse, skilt fra tunet av en støttemur. Den ligger nå som plen med et basseng i midten.

Øst for terrassehagen og sør for parterrehagen lå frukt- og nyttehagen.

I hagelitteraturen fra 1915 omtales hagen som «det interessanteste og bedst vedlikeholdte gamle haveanlæg i Kristianias omeng».

Hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 30. november 1961.

Idag

Jordveien for det meste utbygd med boligblokker og høyhus fra rundt 1960 og de store uthusene på gården ble revet i 1969 for oppføring av Linderud senter på dette området. I dag står bare hovedbygningen med sidefløy og parkanlegget igjen.

Strøket har fått navn etter gården og flere veier i dette er oppkalt med tilknytning til gården: Linderudveien, Linderudsletta, Veksthusfløtten (etter et jorde kalt «Vexthuus-fløtten»), Erich Mogensøns vei og Statsråd Mathiesens vei.

Fredning

Hovedbygningen og parkankanlegget ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i henhold til Bygningsfredningsloven 21. september 1960. Hovedbygningen rommer også kunst- og møbelsamlingen «De Mathiesenske Samlinger». Anlegget administeres av Museene i Akershus sammen med øvrige av eiendommer som har tilhørt Mathiesen på Eidsvoll Verk.

Anlegget er åpent for publikum. Det er organiserte omvisninger i hovedbygningen i regi av museet.

Galleri

Alle bildene er fra Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen.

Kilder


Koordinater: 59.94194° N 10.83380° Ø.