Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
== Hovedbygningen == | == Hovedbygningen == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg|Nordsiden av hovedbygningen med [[svalgang]] langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1898}} | {{thumb|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg|Nordsiden av hovedbygningen med [[svalgang]] langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1898}} | ||
Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i [[utmurt bindingsverk]] i hollandsk tegl | Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i [[utmurt bindingsverk]] i hollandsk tegl. Rundt 1750 ble det satt inn nye vinduer og bygningen ble gulmalt. Rundt 1770 fikk ballsalen nye veggmalerier. Bygningen ble påbygget i [[1809]] med sidefløyen som tjenerfløy i tre etasjer i panelt, utmurt bindingsverk. Samtidig ble hovedfløyen ble forlenget 2,8 m og hvitkalket. | ||
I 1835 ble det bygget nye uthus etter en stor brann og i 1840-årene ble bygningen ombygget ved at takgesimsen hevet og bygningen ble panelt med liggende tosidig panel og etter hvert gulmalt. Det ble satt inn nye vinduer og støpejernsøyler i svalgangen. | |||
Under hele bygningskomplekset er det en gråsteinskjeller med vegger av pusset mur, og kjelleren har full fasade på sørsiden mot hagen. Langs fasaden på nordsiden på hovedbygningen er det en énetasjes [[svalgang]] som i hver ende avgrenses av et lite bislag. | Under hele bygningskomplekset er det en gråsteinskjeller med vegger av pusset mur, og kjelleren har full fasade på sørsiden mot hagen. Langs fasaden på nordsiden på hovedbygningen er det en énetasjes [[svalgang]] som i hver ende avgrenses av et lite bislag. | ||
Begge fløyene har store råloft med små vinduer i kneveggen, etter forbilde av [[Det kongelige slott]], og begge fløyene har [[valmtak]] som er tekket med sort glassert enkelkrum tegl. | Begge fløyene har store råloft med små vinduer i kneveggen, etter forbilde av [[Det kongelige slott]], og begge fløyene har [[valmtak]] som er tekket med sort glassert enkelkrum tegl. | ||
I 1876 ble det bygget et nytt fjøs i teglstein. I 1880-årene ble det også bygget en ny glassveranda mot hagen i sør og et nytt inngangsparti. Fjøset ble utvidet i 1895–1897. | |||
I 1914 var det en ny ombygging da det ble bygget en glassveranda mot vest, inngangsparti og søyler mot gårdsplassen, hall over to etasjer og endringer i interiørene. I 1923 ble stallfløyen revet og erstattet med nybygg. I årene 1933-1934 ble det innredet leilighet over to etasjer i fløybygningen for gårdsbestyreren. | |||
Etter restaurering i 1950-årene fikk fasaden et blandet preg av [[empirestil]] og [[barokk]], særlig ved at vinduene i hovedbygningen er tilbakeført til smårutete 1700-talls typer med to fag á ti ruter, men sidefløyen har tilsvarende nye, koblete vinduer i empirestil med to fag á tre ruter. | Etter restaurering i 1950-årene fikk fasaden et blandet preg av [[empirestil]] og [[barokk]], særlig ved at vinduene i hovedbygningen er tilbakeført til smårutete 1700-talls typer med to fag á ti ruter, men sidefløyen har tilsvarende nye, koblete vinduer i empirestil med to fag á tre ruter. | ||
| Linje 75: | Linje 81: | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Jordveien for det meste utbygd med boligblokker og høyhus fra rundt 1960 og uthusene på gården ble revet på | Jordveien for det meste utbygd med boligblokker og høyhus fra rundt 1960 og de store uthusene på gården ble revet i 1969 for oppføring av [[Linderud senter]] på dette området. I dag står bare hovedbygningen med sidefløy og parkanlegget igjen. | ||
Strøket har fått navn etter gården og flere veier i dette er oppkalt med tilknytning til gården: [[Linderudveien (Oslo)|Linderudveien]], [[Linderudsletta]], [[Veksthusfløtten]] (etter et jorde kalt «Vexthuus-fløtten»), [[Erich Mogensøns vei]] og [[Statsråd Mathiesens vei]]. | Strøket har fått navn etter gården og flere veier i dette er oppkalt med tilknytning til gården: [[Linderudveien (Oslo)|Linderudveien]], [[Linderudsletta]], [[Veksthusfløtten]] (etter et jorde kalt «Vexthuus-fløtten»), [[Erich Mogensøns vei]] og [[Statsråd Mathiesens vei]]. | ||