Linnekogel: Forskjell mellom sideversjoner

1 055 byte lagt til ,  31. mai 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Linnekogel.jpg|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.|[[Bruker:Dakan|Dag Andreassen]] (2006)}}
{{thumb|Linnekogel.jpg|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.|[[Bruker:Dakan|Dag Andreassen]] (2006)}}
'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Sønn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, såkalte kabysser.
'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, kalt kabysser. De skiller seg hovedsakelig fra vanlige komfyrer ved at de kan boltes fast i dørken og har ringer rundt kokeplatene som kan holde grytene på plass i sjøgang.


Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren Georg Wilhelm Linnekogel (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.
== Etablering ==
Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''.  


I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. I 1941 ble bygningen utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, og resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.
== Skipsfart ==
{{thumb|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.
 
== Hoff ==
I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet.  


Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.


Bedriften ble til Linnekogel & Sønn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.
Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.
 
== Andre verdenskrig ==
I 1941 ble bygningen i Hoffsveien utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, dette var både en utvidelse av produksjonskapasiteten, men også med sikte på at resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.
 
Imidlertid ble dette tilbygget umiddelbart rekvirert av [[Luftwaffe]] som brukte den nye bygningen til lager av flydeler, råmaterialer og halvfabrikata. 15. november 1944 ble dette ødelagt av fire mann fra [[Aks.13.000]], men sabotørene tok i aksjonen hensyn til nabobygningen med Papirfabrikantenes forsøkslaboratorium som ikke måtte skades. Bygningen ble istandsatt og deretter brukt av [[Kriegsmarine]] resten av okkupasjonstiden, antagelig som verksted for kystartilleriet.


== Opphør produksjon ==
Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.
Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.


Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).
== Idag ==
Familieselskapet G.W. Linnekogel & Søn eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 18: Linje 31:
* [http://www.industrimuseum.no/bedrifter/linnekogel_g_w__soena_s www.industrimuseum.no]
* [http://www.industrimuseum.no/bedrifter/linnekogel_g_w__soena_s www.industrimuseum.no]
* {{kulturminne|231250}}
* {{kulturminne|231250}}
* [https://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Linnekogel/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Linnekogel] hos gravferdsetate, i Oslo
* [https://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Linnekogel/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Linnekogel] hos gravferdsetaten i Oslo


{{Artikkelkoord|59.92498|N|10.67602|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.92498|N|10.67602|Ø}}
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Etableringer i 1864]]
[[Kategori:Etableringer i 1864]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
{{bm}}
{{bm}}
25 486

redigeringer