28 932
redigeringer
→Røter: omformulerar, fjernar 1. person
(→Røter: omformulerar, fjernar 1. person) |
(→Røter: omformulerar, fjernar 1. person) |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Røter == | == Røter == | ||
Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av [[Vest-Agder]] | Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av [[Vest-Agder]] fanst først og fremst i Mandal, i krinsen omkring Laurits Nilsen. I [[1885]] gjekk det ei stille vekking over Mandal. Fleire ungdomar kom med i denne vekkinga. Dei nyfrelste heldt saman i eit lag som sannsynlegvis på vårparten [[1890]] fekk namnet Misjonsarbeideren. Handeland karakteriserer livet i kamaratlaget slik: ”Dei song, bad og las i misjonsblad og i Bibelen.. Men først og sist samtala dei om alt som interesserte dei og var framme i ordskiftet der dei ferdast. Og så gav dei til misjonen.” [[Henrik Seyffarth]] var leiaren i dette kristne kameratlaget. Han søkte i 1887 om å bli tatt opp som elev ved Misjonsskulen i Stavanger, men det vart han ikkje. Han ville reise til Kina som misjonær. | ||
Impulsene frå Kina Innlandsmisjon og bladet ''Chinas Millions'' skapte på denne tida også i Norge interesse for å drive misjon i Midtens Rike. I ''Den lille Samler'' skreiv Laurits Nilsen mellom anna: ”Det er med hjertelig glede at jeg nå om dagene både i forskjellige blad og i private skrivelser leser om misjonsarbeidet i det uhyre riket.” Vidare skriv han: ”Særlig interesse får jo gjerningen der nå da den så smått er begynt å drives med norske arbeidere. Stort var det i sannhet om vi norske riktig med liv og alvor kunne komme inn i den umåtelige høst i Kinas innland.” I mars 1889 skreiv Laurits Nilsen i bladet sitt: ”En kjær og kjent ung bror i Mandal, H.S., har like fra sin omvendelse for noen år siden følt et sterkt kall til å tjene Herren som misjonær i hedningeverden.” Nå bad Nilsen om ”en liten håndsrekning” til den unge mannen som ynskte å reise til Kina som misjonær. Og oppfordringa om å gje ei lita handsrekning gav så mange pengar at Henrik Seyffarth fekk nok både til skulegang og ein studietur til England. | Impulsene frå Kina Innlandsmisjon og bladet ''Chinas Millions'' skapte på denne tida også i Norge interesse for å drive misjon i Midtens Rike. I ''Den lille Samler'' skreiv Laurits Nilsen mellom anna: ”Det er med hjertelig glede at jeg nå om dagene både i forskjellige blad og i private skrivelser leser om misjonsarbeidet i det uhyre riket.” Vidare skriv han: ”Særlig interesse får jo gjerningen der nå da den så smått er begynt å drives med norske arbeidere. Stort var det i sannhet om vi norske riktig med liv og alvor kunne komme inn i den umåtelige høst i Kinas innland.” I mars 1889 skreiv Laurits Nilsen i bladet sitt: ”En kjær og kjent ung bror i Mandal, H.S., har like fra sin omvendelse for noen år siden følt et sterkt kall til å tjene Herren som misjonær i hedningeverden.” Nå bad Nilsen om ”en liten håndsrekning” til den unge mannen som ynskte å reise til Kina som misjonær. Og oppfordringa om å gje ei lita handsrekning gav så mange pengar at Henrik Seyffarth fekk nok både til skulegang og ein studietur til England. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Men nye foreiningsskot skjedde ikkje dei fyrste åra. Nokre kvinneforeiningar sende noko av inntekta si til Kinamisjonsforbundet. I siste halvpart av 1890-talet virka fleire forkynnarar i bygdene vest og nord for Mandal. Det gjeld særleg [[Andreas Hjorteland]], [[Jakob Halhjem]], [[Knut Høynes]] og Henrik Seyffarth då han var heime frå Kina i 1897-99. | Men nye foreiningsskot skjedde ikkje dei fyrste åra. Nokre kvinneforeiningar sende noko av inntekta si til Kinamisjonsforbundet. I siste halvpart av 1890-talet virka fleire forkynnarar i bygdene vest og nord for Mandal. Det gjeld særleg [[Andreas Hjorteland]], [[Jakob Halhjem]], [[Knut Høynes]] og Henrik Seyffarth då han var heime frå Kina i 1897-99. | ||
Arbeidet bar frukt. I 1899 blei det stifta misjonsforeining i Farsund og Lyngdal og i 1901 i Spind, Grindheim og Åseral. I Konsmo blei foreininga skipa i 1902. Våren 1902 blei Halse skild ut so eiga foreining. Laurits Nilsen som budde på Tuftenes vest for Mandal, styrte med arbeidet i Halse. Truleg var det misjonsforeiningane i Mandal og Halse med Laurits Nilsen som pådrivar som gjekk inn for ei krinssamling med Mandal som naturleg sentrum. Nilsen visste at no var mange krinsar for Kinamisjonsforbundet stifta i Noreg. I årsmeldinga for 1901 som Nilsen skreiv våren 1902, | Arbeidet bar frukt. I 1899 blei det stifta misjonsforeining i Farsund og Lyngdal og i 1901 i Spind, Grindheim og Åseral. I Konsmo blei foreininga skipa i 1902. Våren 1902 blei Halse skild ut so eiga foreining. Laurits Nilsen som budde på Tuftenes vest for Mandal, styrte med arbeidet i Halse. Truleg var det misjonsforeiningane i Mandal og Halse med Laurits Nilsen som pådrivar som gjekk inn for ei krinssamling med Mandal som naturleg sentrum. Nilsen visste at no var mange krinsar for Kinamisjonsforbundet stifta i Noreg. I årsmeldinga for 1901 som Nilsen skreiv våren 1902, står mellom anna: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
”Som en ”offentlig hemmelighet” kan det meddeles at vi så smått tenker på og arbeider for kretsdannelse også for Kinamisjonen – Lister og Mandals krets blir den måskje kalt. Litt konferanse innen misjonens ”spisser” er begynt dessangående, og det synes å tegne seg nokså lovende." | ”Som en ”offentlig hemmelighet” kan det meddeles at vi så smått tenker på og arbeider for kretsdannelse også for Kinamisjonen – Lister og Mandals krets blir den måskje kalt. Litt konferanse innen misjonens ”spisser” er begynt dessangående, og det synes å tegne seg nokså lovende." | ||