Listog (Bykle gnr 14/54): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
(bilete)
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 14
| gnr          = 14
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Listog (Bykle gnr 14/54)|Listog]]''' 8 [[Bykle]] ligg på nedsida av [[Riksveg 9|riksvegen]], 200 m ovanfor [[Bykle Samyrkelag]]. Han vart kaupt til sjølveigarbruk i 1941, men ikkje matrikulert som eiga eining fyrr i 1979. Men det budde folk her lenge fyrr det vart utskilt noko eige bruk, og i utgangspunktet var staden [[husmannsplass|plass]] under [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]].  
'''[[Listog (Bykle gnr 14/54)|Listog]]''' i [[Bykle]] ligg på nedsida av [[Riksveg 9|riksvegen]], 200 m ovanfor [[Bykle Samyrkelag]]. Han vart kaupt til sjølveigarbruk i 1941, men ikkje matrikulert som eiga eining fyrr i 1979. Men det budde folk her lenge fyrr det vart utskilt noko eige bruk, og i utgangspunktet var staden [[husmannsplass|plass]] under [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]].  


Dei fyrste som budde her var Olav Jonsson Hoslemo og familien hans. Olav var eldste son åt Jon Olsson Hoslemo og kona, Torbjørg Auversdotter, fødd Gjerden. I [[Forside:Heimar og folk i Bykle|denne boka]] er foreldra omtala i bolken om [[Øystre Haugen (Bykle gnr 14/21)|Øystre Haugen]], bnr 21, men på den tid då Olav vart fødd, budde dei som busetar i [[Hoslemo (Bykle gnr 4-5)|Hoslemo]], og truleg i [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard]], der faren var ifrå.  
Dei fyrste som budde her var Olav Jonsson Hoslemo og familien hans. Olav var eldste son åt Jon Olsson Hoslemo og kona, Torbjørg Auversdotter, fødd Gjerden. I [[Forside:Heimar og folk i Bykle|denne boka]] er foreldra omtala i bolken om [[Øystre Haugen (Bykle gnr 14/21)|Øystre Haugen]], bnr 21, men på den tid då Olav vart fødd, budde dei som busetar i [[Hoslemo (Bykle gnr 4-5)|Hoslemo]], og truleg i [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard]], der faren var ifrå.  
Linje 31: Linje 31:
|}
|}
* '''Olav Jonsson Hoslemo''', f 1861, d 1951  
* '''Olav Jonsson Hoslemo''', f 1861, d 1951  
: g 1888 m Tore Olavsdtr. Byklum, f 1865, d 1924. Born:  
: g 1888 m [[Tore Olavsdotter Byklum (1865–1924)|Tore Olavsdtr. Byklum]], f 1865, d 1924. Born:  
:* Jorunn, f 1887, d 1928, busett [[Nystog (Bykle gnr 13/10)|Nystog]], gnr 13, bnr 10, ug.  
:* Jorunn, f 1887, d 1928, busett [[Nystog (Bykle gnr 13/10)|Nystog]], gnr 13, bnr 10, ug.  
:* Jon, f 1889, d 1982, politioverbetj., busett [[Kristiansand]], g 1915 m Signe Åsulvsdtr. Monen, [[Hornnes]], born:  
:* Jon, f 1889, d 1982, politioverbetj., busett [[Kristiansand]], g 1915 m Signe Åsulvsdtr. Monen, [[Hornnes]], born:  
Linje 55: Linje 55:
I den gamle gards- og ættesoga les me (s. 134) at Tore fekk bruket på livstid av faren, Olav Drengsson, og at ho og familien hennes flutte hit i 1904. Dette er sikkert heilt rett, men me lyt vel taka eit ørlite atterhald for årstalet, ettersom ingenting vart tinglyst. Det me kan slå fast er at det var mellom 1903 og 1906, for fyrst i 1906 vert Olav nemnd som husmann i kyrkjeboka. Inntil då vert han omtala som «inderst (1889)», «brugsmand, landbrugsarb. og tømmermand» (1891), «brugsmand» (1894-1903) og «skomager og snedker» (1904). I og for seg kunne han vel godt ha vore «brugsmand» i Listog, men i røynda budde han og huslyden hans nokså mange stader. I 1891 finn me dei som bruksfolk på ein plass under [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]] som vart kalla Snippen (det ser ikkje ut til at nokon veit kvar denne låg), i 1896 var dei bruksfolk i [[Kultro (Bykle gnr 14/8)|Kultro]], men i 1900 budde dei i [[Heggjesletta under Byklum|Heggjesletta]]. Der var Olav ikkje husmann, ettersom husmannen i Heggjesletta var Torleiv Åsmundsson Byklum, Vise-Taddeiv. Olav var bruksmann for Taddeiv, står det i [[folketellingen 1900|folketeljinga]]. Som me har vore inne på i [[Heggjesletta under Byklum|bolken om Heggjesletta]], var Taddeiv mykje av tida ute på reise, og dermed var der rom for fleire på plassen.  
I den gamle gards- og ættesoga les me (s. 134) at Tore fekk bruket på livstid av faren, Olav Drengsson, og at ho og familien hennes flutte hit i 1904. Dette er sikkert heilt rett, men me lyt vel taka eit ørlite atterhald for årstalet, ettersom ingenting vart tinglyst. Det me kan slå fast er at det var mellom 1903 og 1906, for fyrst i 1906 vert Olav nemnd som husmann i kyrkjeboka. Inntil då vert han omtala som «inderst (1889)», «brugsmand, landbrugsarb. og tømmermand» (1891), «brugsmand» (1894-1903) og «skomager og snedker» (1904). I og for seg kunne han vel godt ha vore «brugsmand» i Listog, men i røynda budde han og huslyden hans nokså mange stader. I 1891 finn me dei som bruksfolk på ein plass under [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]] som vart kalla Snippen (det ser ikkje ut til at nokon veit kvar denne låg), i 1896 var dei bruksfolk i [[Kultro (Bykle gnr 14/8)|Kultro]], men i 1900 budde dei i [[Heggjesletta under Byklum|Heggjesletta]]. Der var Olav ikkje husmann, ettersom husmannen i Heggjesletta var Torleiv Åsmundsson Byklum, Vise-Taddeiv. Olav var bruksmann for Taddeiv, står det i [[folketellingen 1900|folketeljinga]]. Som me har vore inne på i [[Heggjesletta under Byklum|bolken om Heggjesletta]], var Taddeiv mykje av tida ute på reise, og dermed var der rom for fleire på plassen.  
   
   
Det tok nokså mange år frå Tore gifte seg, og til ho og familien hennes kom til å flytje åt Listog. Venteleg var faren unøgd med giftemålet hennes. Men innan 1904 tykkjest då Olav Drengsson ha kome over at dottera hadde gift seg med ein husmannsson, og jamvel fått eit barn med han året fyre ho gifte seg. Listog var ikkje store plassen, men det var då ein fast verestad som dei slapp å dele med andre, så det var eit framstig. Som det har gått fram ovanfor arbeidde Olav ma. som tømmermann, og det bør vera trygt å rekne med at han husa opp på plassen, jamvel om desse husa sidan er utskifte.  
Det tok nokså mange år frå Tore gifte seg, og til ho og familien hennes kom til å flytje til Listog. Venteleg var faren unøgd med giftemålet hennes. Men innan 1904 tykkjest då Olav Drengsson ha kome over at dottera hadde gift seg med ein husmannsson, og jamvel fått eit barn med han året fyre ho gifte seg. Listog var ikkje store plassen, men det var då ein fast verestad som dei slapp å dele med andre, så det var eit framstig. Som det har gått fram ovanfor arbeidde Olav ma. som tømmermann, og det bør vera trygt å rekne med at han husa opp på plassen, jamvel om desse husa sidan er utskifte.  


Som me var inne på hadde dei plassen på livetida av Tore, og då ho døydde i 1924, laut Olav ifrå. Han var då ei tid hjå sonen Knut (y.) i [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)|Nordstog Nesland]], og hjelpte han med å setje opp hus. Sidan flutte han til den hin sonen i Bykle, Knut (e.) i [[Lyngtveit (Bykle gnr 11/6-8)|Lyngtveit]], og budde sine siste år der.  
Som me var inne på hadde dei plassen på livetida av Tore, og då ho døydde i 1924, laut Olav ifrå. Han var då ei tid hjå sonen Knut (y.) i [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)|Nordstog Nesland]], og hjelpte han med å setje opp hus. Sidan flutte han til den hin sonen i Bykle, Knut (e.) i [[Lyngtveit (Bykle gnr 11/6-8)|Lyngtveit]], og budde sine siste år der.  
Linje 100: Linje 100:
[[kategori:Småbruk]]
[[kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{nn}}