Lorens von Hadelen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Lorens von Hadelen  
<onlyinclude>'''[[Lorens von Hadelen]]''' var en [[adel|adelsmann]] som levde på slutten av [[1500-tallet]] og fram til sin død i 1637. Han var [[lensherre]] på [[Eiker]] og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.


ogm
Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong [[Christian IV]]s tjeneste som kaptein. I [[1602]] ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på [[Eiker]], og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen [[Drammen]]. Den [[4. februar]] [[1603]] ble han forlenet med [[Eker len]], med den gamle kongsgården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som residens.</onlyinclude>


Forlenet med Eiker 4. ferbuar 1603. I begynnelsen hadde han alle [[viss rente|faste inntekter]] «[[fritt og kvitt]]», mens han måtte føre regnskap over de [[uviss rente|uvisse inntektene]]. Fra og med 20.mars 1605 fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt.
Som [[lensherre]] hadde von Hadelen alle [[viss rente|faste inntekter]] «[[fritt og kvitt]]», mens han i begynnelsen måtte føre regnskap over de [[uviss rente|uvisse inntektene]], herunder de fire [[Semssagene]] ved [[Vestfossen]]. Fra og med [[20. mars]] [[1605]] fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt. Kort etter ble imidlertid driften av bergverket på Eiker bortforpaktet til tyskeren [[Israel Doest]].


Alt i 1607 sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og kongebrevene. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under Kalmarkrigen deltok han som feltherre og ledet en flokk med bondesoldater.  
Alt i [[1607]] sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og [[Leksikon:kongebrev|kongebrevene]]. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under [[Kalmarkrigen]] deltok han som feltherre fra [[1611]] til [[1613]] og ledet en flokk med bondesoldater.  


Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for Herredagen, som ble avholdt på Eiker i 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Han måtte betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.
Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for [[Leksikon:herredag|Herredagen]], som ble avholdt på Eiker i desember 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Dommen ble avsagt den [[18. desember]] [[1613]], von Hadelen ble dømt til å betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.


I 1614 kjøpte Lorens von Hadelen gården [[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]] på Eiker og bosatte seg der. Her bygde han opp et staselig våningshus, som fortsatt utgjør kjernen i hovedbygningen på gården. Han eide også parter i en rekke andre gårder på Eiker, som [[Nordre Rud (Øvre Eiker)|Nordre Rud]], [[Søndre Rud (Øvre Eiker)|Søndre Rud]], [[Klunderud (Øvre Eiker)|Klunderud]], [[Nordre Stablum (Øvre Eiker)|Nordre Stablum]], [[Korgshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]],  en annen [[Horgen gård (Eiker)|Horgen]]-gård, [[Skott (Øvre Eiker)|Skott]], [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], [[Muggerud (Øvre Eiker)|Muggerud]], [[Øvre Fiskum (Øvre Eiker)|Øvre Fiskum]], og de tre [[Råen (Øvre Eiker)||Råen-gårdene]]. I tillegg til dette hadde han også gods i [[Sandsvær]], på [[Hadeland]] og på [[Hedmark|Hedmarken]].
I 1614 kjøpte Lorens von Hadelen gården [[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]] på Eiker og bosatte seg der. Her bygde han opp et staselig våningshus, som fortsatt utgjør kjernen i hovedbygningen på gården. Han eide også parter i en rekke andre gårder på Eiker, som [[Nordre Rud (Øvre Eiker)|Nordre Rud]], [[Søndre Rud (Øvre Eiker)|Søndre Rud]], [[Klunderud (Øvre Eiker)|Klunderud]], [[Nordre Stablum (Øvre Eiker)|Nordre Stablum]], [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]],  en annen [[Horgen gård (Eiker)|Horgen]]-gård, [[Skot (Øvre Eiker)|Skot]], [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], [[Muggerud (Øvre Eiker)|Muggerud]], [[Øvre Fiskum (Øvre Eiker)|Øvre Fiskum]], og de tre [[Råen (Øvre Eiker)|Råen-gårdene]]. I tillegg til dette hadde han også gods i [[Sandsvær]], på [[Hadeland]] og på [[Hedmark|Hedmarken]].  


Den omfattende rettssaken mot Lorens von Hadelen avslører ham som en grisk og brutal mann, som verken respekterte lovene eller kongelige påbud, og som personlig var med på å pryle og lemleste forsvarsløse bønder. Dommen i 1613 og avsettelsen som lensherre innebar at han mistet all ære og mesteparten av sitt gods.  
Som eier av Fiskum gjenopptok han driften av de tre [[Fiskum-sagene]], som i [[1616]] ble avdømt retten til å skjære for eksport. For dette måtte han betale en avgift på 20 riksdaler til den nye lensherren.


I 1626 ble Fiskum beslaglagt av kronen. Lorens flyttet da til en av [[Rud (Øvre Eiker)|Rud-gårdene]].
Den omfattende rettssaken mot Lorens von Hadelen avslører ham som en grisk og brutal mann, som verken respekterte lovene, domstolene eller kongelige påbud, og som personlig var med på å pryle og lemleste forsvarsløse bønder. Dommen i 1613 og avsettelsen som lensherre innebar at han mistet all ære og mesteparten av sitt gods.
Saken mot Lorens von Hadelen var en av flere som understreket behovet for et skarpere skille mellom den utøvende og den dømmende makt og som dermed bante veien for et mer profesjonalisert rettsvesen der [[sorenskriver|sorenskriveren]] var en viktig embetsmann lokalt.
Lorens var gift med [[Beche von Reimorshausen]]. Ifølge flere nettsteder hadde de kun ett barn, Christian von Hadelen, mens Tord Pedersen hevder at også Knut von Hadelen var en sønn av Lorens og Beche. Andre oppgir derimot at Knut var sønn av Christian, og dermed sønnesønn av Lorens. Flere norske embetsmenn skal stamme fra ham. Etter fru Beckes død giftet Lorens seg med [[Maren Nielsdatter]], som var av bondeslekt. Han falt under [[Tredveårskrigen]], i [[1637]].


==Kilder==
==Kilder==
* Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet.» ''Eikers historie'', bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff
* Pedersen, Tord: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'' (1912) - del I - side 31, 113, 115, 123, 133 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604092 Les i fulltekst på NBdigital]) og del II - side 3
* Nettstedet [http://www.ture.as/Slekt/slektb.htm Ture.as/slekt]
* Nettstedet Historieboka.no - Einar Sørensen: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1962&Category.ID=1152 Fiskum adelige setegård på Eiker]
* Nettstedet [http://home.online.no/~jawaage/Christian.htm Jan Waage]
<br />{{Eiker Leksikon}}<br />


* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff
{{DEFAULTSORT:Hadelen, Lorens von}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Lensherrer]]
{{f1}}
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1637]]